Skuldersmerter en krevende hindring i hverdagen

Skuldersmerter kan være en krevende hindring i hverdagen, som påvirker alt fra arbeid til fritidsaktiviteter. Ultralyd skulder kan være et viktig bidrag på veien til bedring. Hos Naprapat og Helse i Sandefjord, på Sandefjord Helsepark, tilbyr Aleksander Treidene ultralyd som en del av en omfattende tilnærming til diagnostikk og behandling av skulderproblemer.

ultralyd skulder

Hva innebærer ultralyd for skulderen?

Ultralyd anvendes for å fremstille detaljerte bilder av skulderens strukturer, inkludert muskler, sener, leddbånd og ledd. Denne prosessen er helt smertefri og gir verdifull innsikt som er avgjørende for diagnose i tillegg til din historie og den fysiske undersøkelsen hos oss. Dermed optimaliserer vi den etterfølgende behandlingen.

Klikk her for å se Aleksander sine «go to» skulderøvelser.

Fordeler med ultralyd av skulder i Sandefjord

  1. Mer presis diagnostikk: Fremmer en dypere forståelse av den underliggende årsaken til skuldersmerte.
  2. Sikkerhet og komfort: Ultralyd er en trygg metode som unngår bruk av stråling, og er derfor skånsom mot pasienten.
  3. Effektiv og tidseffektivitet: Tillater rask tolkning av resultater, som bidrar til umiddelbar planlegging av behandling.
  4. Samtale om funnene mellom din terapeut og deg: Istedenfor å vente i flere uker på svar så får du samtidig som terapeuten undersøker deg, forklart ditt unike problem på en forståelig og pedagogisk måte.
  5. Fleksibel vurdering: Evnen til å vurdere skulderen under bevegelse tilbyr en unik innsikt som ofte er utilgjengelig gjennom andre diagnostiske metoder.

Velg Naprapat og Helse for ultralydundersøkelse av skulder

I vår Sandefjord-klinikk tilbyr vi skreddersydd hjelp ved å bruke ultralyd for mer presis diagnose. Dette sikrer behandlingsplaner som målrettet adresserer og løser den unike årsaken til dine symptomer.

Ultralyd av skulder

Skuldersmerter krever en informert og nøye vurdert tilnærming. Med ultralyd som et nøkkelverktøy i vår diagnostiske arsenal, står Naprapat og Helse i Sandefjord klar til å hjelpe deg på veien mot bedre skulderhelse og mindre smerter.

Din historie og vår grundige fysiske undersøkelse danner grunnlaget for vår tilnærming. Ved å kombinere dette med innsikt fra ultralyd, kan vi skreddersy en behandlingsplan som adresserer dine unike behov.

Kontakt oss

Har du skuldersmerter? Ta kontakt for å utforske hvordan vi kan hjelpe deg med å oppnå en mer komfortabel og aktiv livsstil.

Klikk her for å bestille time direkte hos Aleksander Treidene, som gjør disse undersøkelsene av skulder hos oss. Eller du kan ringe 33448205.

Har du smerter fra akilles, ankel, kne, hofte eller albue så kan han og hjelpe deg med dette.

Visste du at Aleksander også hjelper personer digitalt? Sjekk ut SeneFix.

endelig tilbake etter covid-19

Endelig er vi tilbake etter 6. uker med stopp pga. Covid-19. Nå er vi klare for å hjelpe deg med dine muskel- og leddplager igjen! Du kan bestille time via vår online timebestilling eller kontakt oss på 33448205.

Smittervern

Bransjestandarden fra Helsedirektoratet er utviklet og denne skal vi selvsagt følge. Vi tar smittevern og din trygghet på alvor.

Her følger informasjon om hvordan det praktiske skal foregå når du kommer til oss👇🏻

▪️Alle som kommer skal vaske hendene når de kommer og når de går, og imellom dette ved behov. Det samme gjelder våre terapeuter.
▪️Kontaktpunkter som benker, vekter, dørklinker osv. vaskes så ofte som mulig.
▪️Hold hendene unna ansikt.
▪️Kom tett opp mot konsultasjonen så venterommet ikke blir fullt. Ingen skal sitte ved siden av hverandre, hold avstand.
▪️Kun en person av gangen i rehab-avdelingen.
▪️Utstyr vaskes etter all bruk, det vil si hver gang det er benyttet.
▪️Vi booker inn timer slik at færrest mulig møter hverandre i vårt lokale. Bruk telefon eller nettbestilling.
▪️Ingen med påvist smitte, mistanke om smitte eller med luftveissymptomer får komme inn i våre lokaler.

Velkommen tilbake til oss!

Nye og vanskelige tider pga. corona viruset tvinger oss til å lære nye ting. Dette er noe vi har vurdert en tid, men som nå har tvunget oss til å hive oss ut i det. Vi tilbyr nå videokonsultasjoner. Les her om hvordan det kan foregå.

videokonsultasjoner

Normalen blir umulig

Det fysiske, nære og samhandlende i faget vårt blir vanskelig å utføre i videokonsultasjoner. Berøring og bruk av hender i undersøkelse og behandling står sentralt og vil fortsette å gjøre det. Vi i Naprapat og Helse vil i all hovedsak fortsette å møte mennesker fysisk på klinikkene våre, og det vil fortsatt være hovedaktiviteten vår. Imidlertid kreves det i disse corona tider at vi tenker nytt og bruker det teknologien kan gi oss. Dette tror vi også kan være noe vi absolutt kommer til å få bruk for fremover selv når livet går over til normalen igjen. Vår kompetanse kan absolutt brukes på videokonsultasjoner.

Videokonsultasjoner- hva kan du forvente?

I disse konsultasjonene vil du kjenne igjen mye av en normal konsultasjon hos oss, men det er klart det har og sine begrensninger. Sykehistorie og din historie gjennomføres normalt. Derimot undersøkelse har visse begrensninger. Vi får til en del og her vil nok vi gjøre oss erfaringer etterhvert. Eksempelvis kan vi bruke oss selv som eksempler eller at vi får laget til video for hvilke bevegelser vi vil du skal utføre. Ultralyd vurderinger blir så klart vanskelig.

Vårt fokus i videokonsultasjoner

Om du er pasient hos oss fra tidligere, kan videokonsultasjoner fungere utmerket. Da handler det mye om å følge opp og gjøre små endringer. Om det er tegn til alvorlig sykdom ved 1. konsultasjon som trenger annen type hjelp enn hva vi kan tilby, sendes du som normalt videre til rett tiltak. Om det ikke foreligger (så godt man klarer å si det) er vår oppgave i videokonsultasjoner å gi kunnskap og forståelse for problemet. Vi har og fokus på smertehåndtering. Hvordan skal du forholde deg til smerte og bevegelse/ trening for eksempel. Mange av disse temaene kan du lese om på bloggen vår.

Kan man trene med smerte? Hvor «mye» smerte er greit å trene med? Smerte, hva kan bidra?

Øvelser og bevegelser

Trening og øvelser vil være en sentral oppgave for oss i videokonsultasjoner. Her gjelder det at vi finner øvelser som du kan gjennomføre. Både med tanke på utstyr, vanskelighetsgrad, smerte også videre. Vi forsøker å følge med på hvordan du responderer på treningen og hvordan funksjonen din utvikler seg. Fordelen med videokonsultasjoner er blant annet at du ikke trenger å møte opp. Det sparer deg tid borte fra jobb, parkeringsutgifter osv.

Hvilke andre ting kan vi sammen jobbe med?

Når punktene over er gjort så legger vi sammen en slagplan for veien videre. Her kan vi se på ulike ting som påvirker trening, øvelser og smerte. Søvn, jobb, mentalt- og fysisk stress, treningtoleranse med mere. Vi forsøker å kartlegge disse tingene sammen for å gå en felles vei og optimalisere din vei til bedring.

Tidlig fase for videokonsultasjoner

Vær tålmodig med oss, vi skal her bruke den neste tiden på å utvikle dette. Vi håper du kan gi oss tilbakemeldinger på Messenger, e-post eller andre plattformer om du har forslag til forbedringer.

Akuttskader skal ha FRED OG KJÆRLIGHET! Gjennom årene har behandlingsforslagene for akuttskader / bløtvevsskade vært mange. Hva sier vitenskapen? Opp igjennom årene har vi brukt forkortelsen ICE, så RICE, senere PRICE og til slutt POLICE. Glem disse gamle akronymene og husk i stedet på: PEACE & LOVE. Følgende informasjon er basert på de nyeste anbefalingene for håndtering av akuttskade / bløtvevsskade referert til i BJSM. Så om du er trener, lagleder, forelder, utøver eller innvolvert der hvor akuttskader skjer ville jeg lest videre!

Akuttskader

Umiddelbart etter en akuttskade / bløtvevskade, ikke gjør skade, og la PEACE lede og guide deg.

Protect – Beskytt

Beskytt området i noen dager for å unngå å forverre skaden. Du kan belaste området lett, ettersom det øker reparasjonen og reduserer tap av styrke i området.

Elevation – Løft

Løft området slik at det er over hjertestand flere ganger daglig. Effekten av dette er tvilsomt, men står med fortsatt.

Avoid – UNNGÅ antiinflammatorisk medisin

Selv om mange ofte anbefaler antiinflammatoriske medisiner (ibuprofen/ ibux etc.), anbefaler litteraturen å unngå dette. Dette skyldes at betennelse er gunstig for å bygge vevsstyrke igjen i akutt, subakutt fase av en skade. Så hvis du tar medisiner mot betennelse, risikerer du å forstyrre tilhelningsprosessen, vevsheling.

Compression – Kompresjon

Kompresjon i form av bandasjer etc. kan begrense hevelse. Spesielt på ankel forstuing er effekten av kompresjon observert. Noen tenker kanskje «hvor er isen?». Is har blitt mindre anbefalt fordi det ikke finnes gode bevis på virkningen. Videre hevder noen at is kan hemme tilhelningsprosessen.

Education – Utdanne, gi kunnskap

Kunnskap er grunnlaget for våre beslutninger. Derfor anbefales det at helsepersonell gir pasienten informasjon om hva han / hun skal gjøre.

akuttskader og peace & love

Akuttskader etter 48–72 timer

Da brukes LOVE.

Load – Belast

Når det belastes optimalt, styrkes kroppens muskel- og skjelettsystemet. Derfor er dette en viktig del av å komme seg etter akuttskader. Helst så tidlig som mulig.

Optimisme

En viktig faktor som vi ofte glemmer er våre tanker rundt skaden. Hvis du har redsel/bekymring for å belaste området etter skaden, kan det ha innvirkning på rehabilitering. Derfor er det viktig at vi får vite dette, men ikke vær redd. Visste du at smerten beskytter deg for ytterligere skade? Smerten kommer før vevsskade, så hvis du finner ut at smerten øker over en kort periode, er det vanligvis et tegn på at kroppen beskytter deg litt ekstra og ikke et tegn på at du har skadet deg ytterligere – et viktig poeng å huske! Her kan du se en strategi for trening med smerte.

En viktig del av optimisme er og hvordan vi som helsepersonell kommuniserer og forklarer funn og hvorfor du skal eksempelvis skal forholde deg til PEACE & LOVE.

Les om hva Aleksander Treidene har skrevet om ord og forklaringer her.

Vascularisation – sirkulasjon

Få blodet til å pumpe. Jo tidligere du kan få hjertefrekvensen opp, jo bedre er det. Fordi når hjertefrekvensen er høy, utskilles kroppens egne «smertedempere». Tenk igjennom hvor mye du gjør av den aktiviteten du velger bare. Eksempler kan være at man velger romaskin eller sykkel istedet for tredemøllen etter for eksempel en ankelskade.

Exercise – Trening/ øvelser

Det er sterke bevis for at øvelser kan forhindre fremtidig ubehag fra ankelskader. Dette er fordi øvelser gjenvinner bevegelse, styrke og kroppskontroll av det skade området. Smerte bør i akuttfase begrenses til det minimale. Dette pga av at man ønsker optimale forhold for tilhelnings- prosessene.

Ved langvarige plager derimot kan det være annerledes med tanke på trening og smerte. Les mer om det her.

Tidligere har jeg skrevet om hva som kan være bevismaterialet for en smerteopplevelse. Om farene og tryggheten i oss. Hvordan dette kan gjøre at vi opplever det vi gjør. Her skal jeg forsøke å legge ut om noe jeg forsøker å tenke veldig på i min hverdag, både på jobb og privat. Ord og hvordan vi forklarer. Først ønsker jeg at du leser diktet på bildet.

det er ord jeg husker

Mitt ansvar å si: Dette er generelle tanker om kommunikasjon og dens betydning på smerte. Har du tegn til sykdom skal dette utredes. I fravær av alvorlig sykdom, skal vi gjøre alt vi kan for å få deg til å unngå dårlige forventninger til å bli bedre.

Ordene vi hører fra andre, og deg selv, blir våre sanne ord. De blir en del av hvordan vi får mening og forståelse om opplevelsene og følelsene våre. En del av vår tro og oppfatning om oss selv. Hvem vi er og hva vi er i stand til. Hva vi ikke er i stand til, hvem vi ikke er. Hvordan skal jeg klare dette dette? Hva bringer fremtiden for meg?

HAR VI SOM HELSEPERSONELL RETT FOKUS?

Har du fått beskjed om at du er svak, skadet, ustabil, skjev, asymmetrisk, ute av stilling, degenerert, har ledd som en 80 åring?

Har du fått beskjed om hva du ikke skal gjøre av din naprapat, fysioterapeut, lege, kiropraktor eller osteopat? Ingen løft, ingen knebøy, ingen kryping, ingen feil stillinger, ingen sitting lenger enn 15 minutter, ingen klatring, ingen løping, ikke sitt med dårlig holdning. Ingen retur til jobb hvis det fortsatt er smerter. MR svaret ditt må se bedre ut før du kan (putt inn det som passer). At du ikke kan løpe, sitte på huk, løfte, klatre, sitte.

Tilslutt tror man at man er alle de tingene man blir fortalt. At man er svak, ustabil, ute av stilling, skadet, slitt ut, dysfunksjonell, skjev, vridd. Dette mates inn i forestillingene våre, at smerter alltid er skader, at man er ødelagt. At det er noe feil på deg. Er det en grunn for at vi blir redde? Unnvikende? Bekymret? Engstelig? Deprimert? Frustrert? Sint? Håpløs? Motløse og til slutt trekker oss tilbake?

Vi som terapeuter kan ha for stort fokus på hva som er feil på deg og hva du ikke skal gjøre. Har du en person som hjelper deg og som har det fokuset bør du ta det opp slik at man kan skifte fokus.

HAR VI SOM MEDMENNESKER RETT FOKUS?

  • Mange har sikkert fått høre eller sagt. -Vår familie har hatt svak rygg i alle år. Det er en familiesvakhet.
  • Det er jo ikke rart du har vondt med den dårlige holdningen din… Nå må du rette deg opp.
  • Legger vi forholdene til rette for de som er sykemeldte til å faktisk bli bedre? -Kollegaen min på jobben er sykmeldt og nå så jeg han/hun på tur sammen med en venn, er det mulig?

HVILKE ORD JEG SOM TERAPEUT SIER TIL DEG BETYR NOE

Det var en kjip og destruktiv første del, men for å vise deg at ord faktisk kan skade, men det kan og gjøre deg friskere. Det vi sier: leger, terapeuter, foreldre, venner, osv betyr noe. Både for våre følelser, helse og smerteopplevelse, men og for relasjoner og andre viktige ting i livet.

Så med andre ord er forklaringsmodellene våre for dine muskel- og leddplager avgjørende for den oppfattelsen du sitter igjen med etter å ha vært hos oss.

ORDETS BETYDNING FOR OSS

Som eksemplene over kan ordene vi terapeuter bruker kan være en del av bevismaterialet som kan starte tankeganger om egne plager. Det kan resultere i endret adferd og fysiologi. Eksempler på dette er beskyttelse. Som spente muskler og nedsatt respirasjon. Man blir da knytt og spent. Dette kan gi økt følsomhet i nervesystemet og føre til at ikke-skadelig stimulus oppleves som smertefullt (allodyni og sekundær hyperalgesi). Smerten kan øke nivåene av hormonene adrenalin og nor-adrenalin og påvirke flere organer via det ikke viljestyrte nervesystemet. Nivåer av andre stresshormoner som kortisol kan øke for å opprettholde en følelse av homeostase (balanse) og immunsystemet kan bli svekket og påvirke restitusjonen.

ORD OG FORKLARINGSMODELLER

Om du får beskjed at senen er flisete og henger i en tynn tråd som et morkent tau. Har du da lyst til å belaste den senen? Jeg tror ikke det, og jeg ville ikke selv følt at det var trygt å gjøre det om jeg fikk høre det av helsepersonell. Her kan du lese om hvorfor det er trygt å belaste en vond sene.

Mange pasienter får og beskjed om at de har knær som en 80 åring. Om du er 28 eller 43 år, ville du da tatt det positivt og tenkt at trening det må være flott for knærne mine? Sannheten er at det er i dag den beste tiltaket vi har for kneartrose.

Det gjør det med andre ord avgjørende at en god forklaring ligger til grunn for å få deg til å gjøre det som er nødvendig for at du skal gjøre tiltak, som trening, for å bli bedre. Se bare hva Steven Gerrard sier om hvordan han opplevde forklaringen til hans problem.

«Just the thought of it hurt».

ord kan skade

CORE- TRENING

Mange som har vært hos meg får høre meg utfordre core-trening. Grunnen for det er ikke nødvendigvis at det er noe galt i core- trening, men forklaring til hvorfor du skal gjøre det er ikke bra, faktisk skadelig.

– Du har svak kjerne og ustabil rygg. For at denne skal bli stabil må du trene kjernen. Vi har ikke belegg for å si dette. Og når man tar innover seg det jeg har skrevet over om hvordan ord kan skade og man hører at kvinner har gjort abort fordi man frykter at ryggen er svak, skjør og ustabil og dermed ikke tåler å bære frem barnet. Ja, da må vi som jobber med dette ta oss i nakken og gjøre det bedre!! Dette er kanskje et ekstremt tilfelle, men hvert tilfelle er et tilfelle for mye.

Hva da med alle som til enhver tid får beskjed om å sitte rett som en prest og suge inn navlen for at ryggen er ustabil og må være rett. Slipp ut navlen og sitt som en dass. Prøv, det er ikke farlig, faktisk ganske digg innimellom. Jeg er svar skyldig for en del år siden jeg kunne jeg og gi dette rådet. Core- trening var greia…

Men hva er egentlig ryggen din? Sterk, robust og tåler enormt mye, men i mange år har vi gjort den til noe skjørt. Det må vi endre!

(NB! Det er ikke feil å sitte rett, for noen er det godt, men ikke basert på forklaringen at ryggen din er svak.)

SKULDER- IMPINGEMENT

Så hva med skulder og skuldersmerter? Her har vi i mange år snakket om at senen(e) blir klemt inn under skulderbladkanten. Dette har vi benevnt som impingement, innklemmings syndrom. Teorien har vært at strukturene i rommet under skulderbladkanten har blitt klemt inn når man løfter armen over 90 grader. Spesielt om man har en litt mer nebbete acromion- kant. Da har forklaringen vært at skulderbladkanten står som et spyd inn i senen når du kommer opp i denne posisjonen. – Så du bør ikke løfte med armen over skulderhøyde og ihvertfall ikke over hodet. Ofte får man beskjed om: «-Vi forsøker å trene først og lykkes ikke dette så må du opereres.» Med forklaringene over, legges forholdene til rette for at vi skal lykkes med trening som tiltak for dine skulderplager?

En større studie (CSAW studien) gjorde shamkirurgi (narrekirurgi) og sammenlignet dette mot normal kirurgi og trening. Det viste at det var ingen forskjell mellom å faktisk file acromion kanten og fjerne slimposen sammenlignet med narrekirurgi. Den gruppen som ble best var treningsgruppen. Problemet er nettopp her forklaringsmodellen og assosiasjonen: «for å redusere skuldersmerten din må vi redusere innklemningen». Med andre ord må vi endre forklaringsmodellen for skulderplager og gå bort fra impingement forklaringen.

MR OG ULTRALYD

I min artikkel om min egen personlige smerteopplevelse skrev jeg om farene og tryggheten i meg. På lik linje som ord kan bli en fare i oss, kan en ultralyd undersøkelse hos meg, eller andre, bli en fare for den personen som får disse funnene beskrevet. Så hvordan jeg forklarer det og ordlegger meg om funnene har stor betydning.

Dette er kanskje det beste med ultralyd, at vi sammen kan snakke og diskutere funnene og gi en god forklaring til det vi finner. Så hva gjør radiologene i dag? Jo, de beskriver det som: «forenelige funn for alder.» Dette for å ufarliggjøre og normalisere dette. Vi vet at om vi gjør MR så finner vi mye på veldig mange friske rygger og skuldre med mer. Og man vet at man finner mer jo eldre man blir. Dette gjør at man kaller en del av disse funnene i dag for innvendige rynker.

Og ansiktsrynkene mine nedenfor gir ikke nødvendigvis ansiktssmerte. Eller mitt tynne hår beskrives heller ikke som skalpesykdom og gir meg hodepine.

ord og forklaringer innvendige rynker

VELG ORD MED OMHU, SKAP POSITIV HELSE

Les bare hva Kaveh Rashidi som er fastlege skriver. «Jeg brukte mange år på legestudiet på å lære meg å identifisere sykdom og hvordan den kan fjernes. Nå prøver jeg å lære meg å identifisere det friske og bare gjøre det nødvendige.»

Med det håper jeg at du og tenker over ordbruk du selv velger å bruke til de rundt deg. Og har du en terapeut som har større fokus på hva som er feil med deg eller hva du ikke skal gjøre. Snakk med den personen for det er avgjørende med en positiv helse!

Julen er her, og nissen har fått en rekke henvendelser om ønsker til jul. Julenissen ser på alle ønsker som er kommet inn og han har en liste med kommentarer om man har vært snill eller ikke. Gjort gode eller dårlige ting. Noen ganger skriver han hvorfor man noen ganger kan unnskylde en ikke så god handling. Julenissen vet jo at alle kan gjøre rett eller feil og at alle kan gjøre noe mindre bra innimellom, for det er jo slik man lærer å skille mellom gode og mindre gode handlinger. Så hva har det med smerte å gjøre?

Det jeg nå skal fortelle deg er det viktig å si følgende om. Det kan oppleves som vanskelig og kan kanskje skape konflikt mot din nåværende forståelse.

Jeg håper å så et frø

Du skal vite at disse tingene som jeg skriver om har jeg og flere med meg brukt lang tid på å forsøke å forstå. Og ikke minst har det tatt meg lang tid å endre mine tanker og meninger rundt dette. Derfor er det viktig å understreke at jeg ikke forventer at du skal svelge dette med en gang, men jeg håper det kan skape en ny nysgjerrighet for smerte og at du kanskje ønsker å lære deg litt mer.

Tidligere har jeg skrevet om ulike smertehistorier som viser at korrelasjonen mellom skade og smerte er dårlig. Jeg har også skrevet om det å trene med smerte. Så spør du kanskje deg selv spørsmålet. Er det slik at det som skjer ute i kroppen ikke har noe å si? Jo, det har det! Men kanskje i mindre grad enn man har ment tidligere?

Kroppens alarmsystem

Du har et fantastisk alarmsystem, nervesystemet ditt. Dette systemet skal du lytte til og spesielt om du har fått NYE symptomer som ikke er blitt undersøkt. Alvorlig sykdom skal og må utelukkes! Så om du har smerter som ikke er undersøkt kontakt din fastlege. Først når det er utelukket kan man gå videre med det du kan lese om under.

Hva kan du forvente av denne informasjonen?

Smerte er en personlig opplevelse og erfaring. Jeg er utrolig ydmyk for din historie og det ytterst lite jeg vet om den og ditt levde liv. Vi som jobber med dette kan noe om smerte, men det er du som er eksperten på din smerte! Du kjenner den, bedre enn jeg eller andre gjør.

Husk og at dette ikke er en behandling. Ingen kan snakke og forklare deg smertefri (både jeg og flere har gjort den feilen). Det handler om å forstå hvor kompleks smerten din er og at den alltid er helt ekte. Det kan hjelpe deg med å gi mer fornuft til hvorfor det som skjer med deg, skjer. Slik at du kan bli mer aktiv, utfordre deg selv, håndtere forverringer, takle endringsbare og ikke – endringsbare faktorer i livet ditt.

Bevismateriale

I boken Explain Pain forklarer Mosley og Butler om smerte og hva som kan påvirke dette. «Om nervesystemet og hjernen vår har nok bevis for at man er i fare så vil det beskytte oss og man vil da oppleve smerte». Dette bevismaterialet kan være omtrent hva som helst og dette kan du lese mer om lenger ned.

Smerte og beskyttelse

Hjernen vår gjør hele tiden en kompleks vurdering av alt, som for oss personlig kan være en fare / trussel eller trygghet / sikkerhet mot deg og overlevelsen av kroppen din.

Alle disse tingene analyseres av forsvarssystemene dine for å vurdere hvor stor trusselen er og hva dette gjør for sikkerhetsbildet ditt. Samtidig i alt dette er det ikke bare hjernen som er ansvarlig for forsvarsmekanismer som smerte, men også immunforsvaret ditt som samarbeider med alle celler i hjernen og nervesystemet. Det kalles ‘kontrollsystemene’. For å holde kontroll over deg og kroppen din, er disse systemene ansvarlige for å produsere smerte, betennelse, hevelse, utmattelse, sinne, glede, frykt, angst. Ja, alt du kan forestille deg for å produsere ikke bare kroppslige prosesser, men også atferd i deg som kan være gunstig for deg og din kropp.

Farene og trygghetene i deg, ditt bevismateriale

Så hvorfor startet jeg å snakke om Julenissens snill og slem liste? Jo, fordi at man kan tenke på dette som en metafor for ditt bevismaterial. Hva er dette bevismaterialet og hvordan du kan forstå hvorfor du opplever det du gjør. Hva i det bevismaterialet kan du endre på for å komme på rett spor mot å ikke ha de samme plagene og få en bedre helse. På denne måten kan du skape en forståelse over situasjonen din og hva du kan ta tak i for å hjelpe deg selv i rett retning. Så vær snill med deg selv og gjør noe noe godt for deg som kan bety en stor forskjell for din helse.

  • Farer i deg (FID)
  • Trygghet i deg (TID)

Om listen med farer er lenger enn trygghet er bevismaterialet tilstrekkelig og det kan være at du opplever smerte.

Eksempler på farer og trygghet er:

  • Ting som skjer i kroppen
  • Ting jeg gjør
  • Ting jeg sier
  • Ting jeg tror og tenker
  • Mennesker i livet
  • Steder jeg er på
  • Ting jeg hører / ser / kjenner lukten eller smaken av / tar på

NB! Bildet under er med engelsk tekst. Farer på venstre (DIMs) og tryggheter på høyre (SIMs).

Min personlige historie

For å eksemplifisere dette igjennom meg selv skal jeg dele en historie for akkurat 5 år siden. Jeg fikk forferdelige mage- og ryggsmerter. De var vonde igjennom dagen, men mot kvelden og natten ble de uutholdelige. Så vonde at jeg vred meg på badegulvet i timevis for så å komme meg på jobb utpå morgenen. På 3. dagen var jeg helt på felgen og klarte ikke mer. Det endte med at jeg fikk sterke smertestillende på morgenen og endelig fikk litt hvile. For en lettelse. De verste smertene roet seg, men var der fortsatt.

Tankene begynte å svirre, nå blir jeg urolig. Jeg fikk katastrofetanker. Jeg grublet. Jeg ligger på badegulvet og tenker at livet er snart over. Må jeg øke på livsforsikringene? Dette kan jeg se tilbake på og himle med øyene og smile av, men der og da var det høyst relevant.

For å utelukke sykdom ble jeg sendt på ultralyd av mage og MR av ryggen. Der fant man ingenting. INGENTING! Noe måtte være galt med meg. Men det var også bra at man ikke fant noe. Dagene gikk og jeg ble sakte bedre.

Min refleksjon

Det tok meg noen år før jeg reflekterte over hva som kan ha foregått. Det er nok først nå når jeg forstår mer om smerte at jeg virkelig kan reflektere over det.

Så hva mener jeg med det?

La oss gå tilbake til farer og trygghet. I denne tiden i livet mitt hadde jeg det i utgangspunktet veldig bra. Flott samboer (+1 trygghet), var akkurat ferdig med å bygge hus og vi var blitt foreldre. Men jeg hadde og mye stress i livet.

Farene i meg

Husbygging ga mange uvisse ting i form av ny økonomi (+1 fare). Jeg skulle venne meg til min nye rolle som pappa og alt det ukjente som fulgte med det av bekymring (+1 fare). Jeg jobbet mye og strevde for å oppdatere meg på fag. I tillegg som selvstendig næringsdrivende så er det å ha nok å gjøre avgjørende for å kunne betale for sin familie og sin nye bolig (+1 fare). Jeg sov veldig dårlig og lite som mange småbarnsforeldre gjør (+1 fare). Hadde mindre tid for trening og aktiviteter som betydde mye for meg (+1 fare). Jeg var i en livsfase hvor jeg strevde med å falle til ro i min identitet og bli trygg i den (+1 fare ). Hadde mindre tid for meningsfulle aktiviteter hvor jeg fikk slappe av og skape muligheter for mitt nerve- og immunsystem til å roe seg ned (+1 fare). Disse tingene utkonkurrerte mine trygge deler i livet og skapte min situasjon. Det er slik jeg ser tilbake og reflekterer over det nå.

Og var det noe vev i mage/ tarm eller annet som var irritert? Ja, kanskje.

Beskyttelse og minne om smerte

Dette gjorde til dels at når vi fikk vårt andre barn slo katastrofetanker inn. Stress rundt en ukjent situasjon hvor man ikke har kontroll på alt fra søvn til barnets personlighet og helsetilstand. Usikkerhet er for oss mennesker vanskelig å håndtere. Til tider frustrasjon som bygges opp og søvnen som settes på store prøver. Og at jeg skal fortsatt prestere på mange arenaer i livet. Så innimellom kommer redselen for om jeg vil oppleve dette igjen. At disse smertene skal gjennoppstå. Så når jeg kjente tegn til magesmerter for en tid tilbake så slo frykten i meg. Dette er normalt og er våre minner om smerter på lik linje som andre minner.

Farer kan bli tryggheter

Men jeg tror selv at denne gangen var jeg mer forberedt og kunne ta tak i situasjonen. Altså mange av mine farer var nå flyttet over på trygghetssiden. Puste (+1 trygghet), ta time-out for å gjøre ting som var godt for meg (+1 trygghet), hadde mer erfaring og kunnskap om hva jeg gikk til (+1 trygghet), var i trening som for meg betyr enormt mye og gjør at jeg håndterer stress bedre og har det bedre mentale (+1 trygghet).

«Hjemsøkt hus»

Det å leve i et «hjemsøkt hus» for lenge skaper utfordringer for nervesystemet, hormonsystemet og immunsystemet vårt. Med denne metaforen mener man å være i situasjoner med mye langvarig negativt stress, frykt, uro, konflikter osv. Da er det viktig å komme over i «strandmodus». Trygt, godt, avslappet. Sagt på en annen måte skap situasjoner hvor du er trygg og har det godt! Skap en kontrast til det som er mer negativt i livet. Altså det som er meningsfulle aktiviteter for DEG!

Lykke til med å tenke igjennom dine farer og tryggheter.

Til slutt ønsker jeg deg en riktig God Jul!

Det å ha skuldersmerter er vanlig. Forekomsten er 6-30%, den 3. mest vanlige muskel- ledd plagen (1) og den varer ofte lenge (2). Skuldersmerter varierer fra person til person. For en person kan skuldersmerter være å ikke kunne løfte på barna eller barnebarna. For en annen kan det være å ikke kunne kaste en håndball, men for en annen kan det være at man ikke får sove om natten. Vi er forskjellig og vi har ulike krav på kroppene og skuldrene våre.

skuldersmerter
Aleksander Treidene hos oss jobber mye med skulder- og senesmerter.

FØRSTE TIME

Det første vi gjør når du kommer til oss med skuldersmerter er at vi hører på din historie. Hvordan har dette oppstått, hvor lenge har det vedvart. Vi kan også lure på hvordan dette påvirker nattesøvnen din og hvilke bevegelser som er de mest provoserende. Er det noe du har valgt å stoppe med på grunn av skulderplagene dine? Sykmeldt? Vi lurer også på hvordan hverdagen og livet ditt er og om det er andre ting som er utfordrende. Andre livsstilsfaktorer kan og være medvirkende.

Kanskje vegrer du deg for å bevege på armen? Fordi du lurer på om man skader noe, og dermed er usikker på om du skal belaste, trene, gå på jobb og lignende. Det kan være andre ting i livet som er utfordrende. Disse årsakene kan også påvirke din skulderproblematikk. Vi ønsker at så mange ting som mulig er positive for at du skal bli så bra som mulig.

UNDERSØKELSE AV SKULDERSMERTER

Årsakene til skuldersmerter kan være mange, og av og til er det vanskelig å stille rett diagnose. Når vi starter med å undersøke deg så forsøker vi finne ut om skuldersmerten din kan være relatert fra nakken. Om vi ikke klarer å reprodusere plagene dine herfra så går vi videre til skulderen. Her ser vi på følgende:

  • Stiv og vond?
    • Frossen skulder, artrose
  • Svak (sterk) og vond?
    • slimpose/ bursa, senesmerte/ rotator cuff tendinopati, nevrologisk årsak
  • Ustabil og vond?
    • skulder ut av ledd pga ulykke eller ikke ulykke.

Impingement syndrom eller innklemning syndrom brukte man tidligere som benevning for årsak til skuldersmerter. Det bruker man ikke lenger, men bruker nå heller rotator cuff tendionopati eller subacromielt smertesyndrom.

Bestill time her så skal vi hjelpe deg i gang med dine skuldersmerter!

ULTRALYD

Som en del av undersøkelsen gjør også Aleksander Treidene ultralyd- undersøkelse av din skulder. Dette for å se om det er noe vi skal henvise deg videre for eller om det er noe vi skal ta hensyn til med tanke på trening eller annet. Eksempelvis om du har et kalkinnslag som er større enn 5 mm. så kan det være vi velger trykkbølge som et tiltak eller at vi henviser deg videre for kalkskylling. Er det en slimpose, bursitt, så det kan være at man vurderer kortisoninjeksjon. Men her er det viktig å vurdere korttidseffekter opp mot potensielle negative langtidseffekter på sene og brusk. Er det en større ruptur, (rift, avrivning) så vurderer man og om det er nødvendig med en vurdering fra ortoped. Her er det mange ulike faktorer som påvirker.

Vi snakker sammen om funnene og hvordan dette evt. kan påvirke ditt smertebilde. Det kan være at det har relevans for dine plager, men det er avhengig av det du forteller oss og funnene vi gjør i undersøkelsen. Visste du at funn på MR og ultralyd kan være asymptomatiske? Dvs. at det vi finner på disse bildeundersøkelsene, kan vi også finne på de som ikke har vondt (3, 4).

ultralyd

BEHANDLING AV SKULDERSMERTER

Hva gjelder behandling og tiltak for å bedre din situasjon så kan det være flere ting vi vurderer. Som regel vil du alltid få skulderøvelser og bevegelser å gjøre for din skulder. Om du ikke får dette med en gang så ønsker vi så kjapt symptomer tillater det å sette deg i gang med bevegelse. Vi diskuterer smerte sammen og skaper en strategi for hvordan vi kan forholde oss til smerte under og etter trening. Vi diskuterer også treningsdosen og hva den påvirkes av. Her kan du lese om det å trene med smerte.

Det kan og være at vi gjør ulike behandlingstiltak for å redusere smerte- og symptombildet. Eksempler på dette er muskelbehandling, leddmanipulajon, nervemobilisering, trykkbølge, speilterapi, 2 punkt gjenkjenning med mere.

Her kan du se Aleksander sine 3 øvelser for en sterk og robust skulder!

MINSKE SMERTE, HVA MÅ TIL?

For å minske skuldersmerte og bedre funksjonen er det ofte øvelser som må til. Men nødvendigvis så bør man ikke bli sterkere eller få enda større bevegelse for å bli bedre av skuldersmerter. Smerte er komplekst og påvirkes av en en mengde ulike faktorer. Søvn, mentalt stress, fysisk stress, tidligere erfaringer, tanker og meninger osv. Ved blant annet søvn har man sett at mindre enn 6 timer søvn i 4 dager eller mer kan påvirke smerte med opp mot 25% økning (6). Så søvn er og noe å tenke på med tanke på smerte, dosering av trening osv.

Kanskje handler det også litt om dette: NB! For deg som er spesielt interessert :-)

EXPECTANCY VIOLATION- «forventningsbrudd»

Hjernen vår: «nå har vi gjort denne bevegelsen noen ganger, og det jeg fryktet skulle skje, skjer ikke i så stor grad likevel».

Så hva betyr dette? Om smerte har man tanker om predictive processing (5). Hjernen vår er en prosess maskin. Den forutsier utfallet av våre handlinger og former virkeligheten til det vi forventer. Derfor ser vi hva vi tror. Mye av den levde opplevelsen vår er basert på en tolkning av vår virkelighetsoppfatning. Visuell tilbakemelding og annen input er så kraftig for den opplevelsen at den kan blokkere annen aktuell sensorisk informasjon, tidligere hendelser osv. Og ved å gjøre bevegelser som bryter med hva vi har opplevd mange ganger, kan man tilrettelegge for nye opplevelser gjennom plastiske forandringer. Altså vårt fantastiske tilpasningsdyktige nervesystem.

Her kan vi hjelpe deg med å endre øvelsene, se litt annerledes på hvordan de kan utføres, lære deg om smerte, skape strategi for håndtering av smerte, se på doseringen av trening osv.

Trenger du hjelp med dine skulderplager kontakt oss eller bestill time på vår nettbestilling.

Øvelser for skulder

Referanse

  1. LuimeJJ(2004) Prevalenceand incidence of shoulder pain in the general population; a systematic review. ScandJ Rheumatol.;33(2):73-81 130
  2. OttenheijmRP(2011) The Maastricht Ultrasound Shoulder pain trial (MUST).BMC MusculoskeletDisord.Jul 8;12:154.
  3. Systematic literature review of imaging features of spinal degeneration in asymptomatic populations. Brinjikji, W. et al. AJNR AM J NEIRORADIAL, 2014/15
  4. Prevalence of symptomatic and asymptomatic rotator cuff tears in the general population: From mass-screening in one village.
  5. Now you see it av Daniel Yon a cognitive neuroscientist and experimental psychologist at Birkbeck, University of London.
  6. Sleep deprivation and pain perception. Review article Lautenbacher S, et al. Sleep Med Rev. 2006.

I min jobb handler mye av det jeg gjør om endring og motivasjon. Få personen jeg jobber med til å endre noe, akseptere at fokuset man har ikke er gunstig for legning, bedring. Det kan være at man har smerter, sene»betennelse», har hengt seg opp i en måte det er riktig å gjøre ting på, bevege seg på, for lite søvn og vaner inn mot leggetid som bør endres osv. Men ofte handler det om å bli litt mer aktiv. Det å klare å komme i gang med trening. 

trening og motivasjon
Handler trening alltid om motivasjon?

Mine positive effekter av trening

Jeg er nok over middels glad i å trene og finner fantastisk glede og motivasjon i det. Det gjør at jeg holder meg fysisk friskere, men selv synes jeg den mentale gevinsten er kanskje aller størst. Jeg har det nok som best med meg selv når jeg er fysisk aktiv. Jeg er nok både skarpere i hodet og mindre deppa og sur.

Dessuten takler jeg stress bedre. Har du tenkt på at stress er noe som nok aldri blir helt borte, noe du bare kan endre veldig lite. Det vil nok alltid være der til en viss grad. Har du tenkt på å forsøke å tolerere stress bedre? Trening blant annet kan hjelpe deg med det.

Dette gir meg motivasjon til å trene og oppnå disse effektene av trening.

Bare motivasjon? 

Innimellom får jeg spørsmål om hva som driver meg og og gir meg motivasjon. Det kan være at jeg skal delta i sykkelritt, den personlige driven etter å bli bedre enn i går, opprettholde helsen min. Men det er ikke motivasjon det alltid handler om, og jeg tror nettopp det kanskje også er poenget. Uansett hvem du spør om noe så handler mye av det vi gjør om disiplin.

Pusser du tennene dine hver dag? Er det gøy? Nei, vil nok ALLE svare. Men hvorfor gjør du det da? Jo fordi det er en nødvendighet, Det er en vane, om ikke får jeg hull i tennene.

Slik kan det også være med endring og trening. Det er ikke alltid det er så gøy og at man er veldig motivert. Selvfølgelig er det flott om det er det relativt ofte, men det er ikke alltid det. Det handler ofte om DISIPLIN!

Det er faktisk slik det er for meg ved en god del av mine økter, ren disiplin. Det er ikke alltid gøy. Eksempelvis når ungene er lagt en lørdagskveld og kjøleskapet hyler etter meg at det står en kald øl der å venter og noe godt i skapet litt lenger opp. Da handler det ikke om at det er så utrolig gøy, men om disiplin til å gjennomføre. Og ja, noen ganger vinner øl’en. Men du verden å godt det du velger å drikke og spise etter trening smaker!

Keep it simple!

En annen viktig faktor tror jeg kan være at vi mennesker tenker at jo mer jo bedre. Og ikke minst må det være litt fancy og trendy. Men sannheten er at det å gjøre basic er viktigst. Hold det enkelt og gjennomfør. Trening er faktisk ikke verre enn det. Trender kommer og går, men det som for alltid vil overleve er det vi allerede har gjort lenge. Belast hjertet ditt og gjør styrketrening. Gjør BASIC bra! Bruk mindre tid på foamroller, tøyninger, coretrening osv. Misforstå ikke, det er for så vidt ikke noe galt i det, men det må ikke komme på bekostning av det som er viktig.

For at eksempelvis trening skal gi deg helseeffekter så må det gjennomføres. Først da kan det gi effekter på remodulering av ben, friskere hjerte, senket blodtrykk, sterkere muskler og sener, effekter på hjernen din, endringer i blodsukker og blodfett, bedret mental helse, sterke mellomvirvelskiver, endring i smerter osv.

Her kan du lese om øvelser for ryggplager!

trenings effekter

Hadde trening vært en pille ville alle tatt den. Effektene er store!

10 tips for å lykkes!

  • Sett deg et mål
  • Gjør det meningsfylt
  • Forsøk å ha det morsomt og finn motivasjon, men ofte handler det om disiplin!!
  • Nyt reisen, gevinstene og endringene kommer!
  • Gjør det enkelt og gjør basic veldig bra.
  • Få nok søvn og restitusjonstid
  • Øk treningsmengden sakte
  • Få støtte av familie, venner eller andre
  • Bryt 1 vane, ikke flere
  • Finn BALANSE i livet.

LYKKE TIL MED Å KOMME I GANG MED TRENINGEN DIN!

Trenger du litt inspirasjon? Her har Norsk Helseinformatikk en artikkel med tips. 

ryggøvelser ved ryggplager

Ved siden av undersøkelse og behandling er det viktig at pasientene våre får ryggøvelser de kan gjøre som egeninnsats. Du som pasient er hos oss i ca. 30 minutter. Et døgn har 48 halvtimer, det blir mange halvtimer til vi ser deg neste gang. Med andre ord bør du gjøre noe selv også. Så les under og se videoene for inspirasjon til hva du kan gjøre selv hjemme, på hytta eller et annet sted. Øvelsene krever ikke utstyr eller minimalt med utstyr og kan gjøres hvor som helst.

Ved ryggplager er smerte innvolvert. Les mer her om trening med smerte.

Her kan du lese om en strategi for trening med smerte.

Du er stjerna

Det er viktig at du tar ansvar for egen helse og setter krav i målet om det å bli bedre. Både hva gjelder funksjon og smerte. Det gir selvtillit og mestrings følelse å ta kontroll over situasjonen og ikke nødvendigvis bare være avhengig av din terapeut for å bli bedre. Vi er her for å hjelpe deg, men også gi deg de gode rådene for langvarig bedring. Det hender vi er «helter» å hjelper deg raskt, men oftest er det et samarbeid mellom oss og deg for å få deg bedre. Vi ønsker at du skal føle deg som Superman/ Superwoman, mens vi skal være mer Alfred, støtte og hjelpe deg underveis.

Ryggøvelser

Hva gjelder hvilke ryggøvelser man velger, så finnes det nødvendigvis ikke en ryggøvelse som trumfer en annen. Og hva er egentlig en spesifikk ryggøvelse? Verdens beste ryggøvelse finnes nok ikke. Derimot sier litteraturen oss at det ikke er så viktig at man gjør den eller den aktiviteten/ øvelsen, men at man gjør noe. Derfor følger her tre ulike deler. Vi har valgt å dele det inn i tøyninger, bevegelse og styrketrening.

Dog skal det sies at min bias er at styrketrening generelt sett trumfer mye. Det gir effekter både fysisk, men også mentalt. Pluss at i styrketrening gir det også den effekten vi kaller for «strength’en to length’ en. Dvs at vi får effekter både i styrkeøkning og i bevegelsesutslag til ytterpunkt.

Hvor mye? Hvilken dose.

Tenke på at det er mange faktorer som påvirker treningsdosen. Både søvn, restitusjonstid, hvor mye trening/ bevegelse du har gjort tidligere osv spiller inn. Dosen kan også forandres ved å tenke på antall repetisjoner du utfører, antall sett, hastighet, bevegelsesutslag, pust osv.

Pust

Pust i disse øvelsene er viktig. Bruk pusten din slik at du ikke spenner opp unødvendig. Smerte handler om å beskytte. Det vi gjør med musklene våre da er å spenne de opp. Da er det kanskje ikke så smart å spenne opp ytterliggere ved å suge navelen inn, holde pust osv. Bruk pusten din til å spenne av. Det roer også nervesystemet slik at det er enklere å spenne av. Skal du løfte tyngre som ved tung styrketrening kan derimot buktrykk og spenne opp være fornuftig og en forutsetning for å skape nok trykk til å få opp vekten.

Så masse lykke til og husk at MOTION IS LOTION!

TØYNINGER

Ønsker du mer oppfølgning i treningen din eksempelvis om du har risiko- eller allerede etablert sykdom? Sjekk ut https://evibase.no/

Skulderøvelser er ofte en del av behandlingen ved smerte og funksjonstap i skulder. Aleksander har og skrevet om hvordan undersøkelse, ultralyd vurdering og behandling kan foregå. Les den her!

skulderøvelser
En av skulderøvelsene Aleksander ofte velger

Har du smerter når du trener disse skulderøvelsene? Ønsker du informasjon om man kan trene med smerte så les denne.

Her følger 3. øvelser som ofte er mine valg for en sterk, robust og bevegelig skulder. Disse skulderøvelsene gir jeg ofte, men det er og en vurdering fra person til person med tanke på undersøkelse, funksjon, smerte, traume- og ikke traume med mere som avgjør øvelsesvalg for den enkelte pasient. Verdens beste skulderøvelse finnes ikke, det er den du gjør som er det. Det finnes enormt mange ulike øvelser og disse er kun forslag. Vær heller ikke redd for å gjøre feil når du gjør øvelser. Ikke fokuser så mye på om det er riktig bevegelse eller rett holdning. Det begrenser, gir mindre variasjon og gjør det mer kontrollert. Bli en bevegelsesoptimist og skap bevegelsesmuligheter!

NB! Det er viktig å huske at for å bli bedre av dine skuldersmerter så handler det ikke KUN om å bli sterkere eller få øket bevegelsesutslag. Mange ting påvirker smerte og i artikkelen om skuldersmerte har jeg skrevet om andre ting som og kan forklare bedring. Faktorer som søvn, fysisk og mentalt stress, restistusjon, finne gode posisjoner å slappe av i osv. spiller inn og kan være viktig å gjøre noe med. Og som forklaring så skrev jeg og litt om expectancy violation- “forventningsbrudd” og predictive processing som forklaring på endring i smerte.

ROTASJONSØVELSE – pornstar

Grunnen for rotasjonsøvelsen er at forsking har vist at blant annet utover rotasjonskraft er viktig, spesielt for kastere. Ved å dra armen fremover får man større belastning på de musklene i skulderen som roterer armen vår utover. Og ved å få støtte på albuen får man noe mindre belastning av muskel og sene for supraspinatus. Det er ofte denne muskelen/ senen som får skylden for mye av skuldersmertene våre og derfor kan det være hensiktsmessig å avlaste denne noe. Eksempelvis i en tidlig rehabiliteringsfase. Det som og er fint med denne øvelsen er at man i tillegg til styrketrening, er i ytterposisjon og dermed får øket bevegelse. Så dette er en øvelse man kaller for «strengthen to lengthen». Som du ser av posisjonen jeg sitter i så blir denne øvelsen kalt for PORNSTAR.

Har du smerter når du trener disse skulderøvelsene? Ønsker du informasjon om man kan trene med smerte så les denne.

OVER HODET – skulderpress

Denne fordi mange opplever at det å belaste skulderen over hodet kan være utfordrende, men også fordi det gir god belastning av øvre trapezius muskelen som er involvert for mange i nakke og hodepine utfordringer. Grunnen til at jeg bruker kettlebell som en snudd på hodet, er fordi håndgrepet kan være en god ting å utfordre da det kan påvirke skulderfunksjonen.

Skulderpress med kettlebell

SANSEMOTORISK – tekopp

Denne skulderøvelsen fordi skulderen skal også takle mye bevegelse i mange ulike plan. Også setter denne øvelsen også utfordring på kroppskartene våre for utførelse av bevegelse. Forsøk selv, man må faktisk tenke litt når man gjør denne.

tekopp

Jeg håper du kommer i gang med skulderøvelser for å bedre funksjonen og symptombildet ditt. Om du har skulderplager når du utfører disse øvelsene anbefaler vi deg å ta kontakt slik at vi kan undersøke deg og kanskje endre litt på øvelsene eller om det er andre øvelser du trenger. Du kan også ta en titt på denne artikkelen med et forslag til strategi ved smerte og bevegelse.

LYKKE TIL MED SKULDERØVELSER!

hvor mye smerte er greit å trene med?
Aleksander Treidene : Naprapat og Helse

I tidligere artikkel har jeg skrevet om man kan trene med smerte? Om du ikke har lest denne artikkelen kan du lese den her. Men hvor mye smerte er greit å trene med? Her kan du lese en generell strategi.

Hvor mye smerte som er greit å trene med er vanskelig å svare på eksakt. Det er nok ingen svar som er klar fasit da den enkelte person sin oppfatning og opplevelse av smerte er individuelt. Husk at du er selv ekspert på din egen smerte.

Smerte involverer mer enn bare fysisk belastning

Det er slik at smerte modifieres og forandres av mange ulike faktorer. Tidligere erfaringer, tanker og meninger, frykt, angst, uro, dårlig søvn, stress med mere. Mao det denne strategien ikke klarer å ta hensyn til er nettopp disse tingene.

Men her får du et forslag til en strategi som kan hjelpe deg på veien.

1. Akseptere smerten

Med dette mener jeg IKKE at man bare skal akseptere og blåse i smertene. Men at det er innenfor hva du aksepterer, tolerer her og nå. Altså hva du selv kjenner er greit. Ikke hva jeg, mannen, kona, kjæresten, venninna, kameraten eller treneren mener er greit. Hva DU kjenner er innenfor for DEG!

At den smerten du har når du gjør aktiviteten er innenfor hva du tolerer

Om den ikke er det så kan man forsøke å modifisere/ forandre øvelsen. Dvs. forandre vinkler, hastighet, antall kg, antall repetisjoner mm.

2. Roe seg ned innenfor 1-2 døgn

Den smerten du hadde når du trente, eller etterpå, skal roe seg ned til utgangspunktet innen 24-48 timer. Merk at jeg skriver til utgangspunktet, dvs. ikke til smertefri, men til der du var. Om den ikke gjør det så bør du redusere.

Hva skal du redusere til? Her kan du (snart) lese mer om dose og hvordan du kan belastningsstyre.

3. Påvirker det nattesøvn eller daglig funksjon?

Smertene av trening/ øvelser bør ikke påvirke nattesøvn negativt da vi vet at søvn er veldig viktig for smerte og for restitusjons tid.

4. Hva skjer over de neste ukene?

Symptomene skal i løpet av de neste ukene gå rett vei, altså reduseres. Om de ikke reduseres så skal man se at funksjonsnivået går rett vei. At smertene er på samme nivå, men at man kan gjøre mer og kanskje også meningsfulle aktiviteter for deg. Om man ser at symptomene, smertene øker på så bør man redusere. Så her i dette punktet er vi først og fremst ute etter at funksjonen din blir bedre. Blir den bedre ser vi ofte at smertene over tid følger etter.

Budskap

Smerte er ikke alltid en god indikator på skade, les mer om det her og her! Kort sagt. Ved akutte skader er det en bedre indikator, men ved mer langvarige plager er den dårligere.

LYKKE TIL MED TRENINGEN DIN!

https://www.instagram.com/p/BtI7blHgM5k/?utm_source=ig_web_copy_link

Har du smerter i muskler og ledd og trenger en hjelperytter? Da bør du lese dette.

Har du droppet ting i livet som en gang var veldig viktig for deg? Ikke fått trent nok? Hatt en tøff periode i livet? Ikke har noen å sykle sammen med eller rett og slett kanskje bare ikke får ut fingeren? PS! Det er lov å bli med av den grunn at man rett og slett ønsker å gjennomføre Vestfold Rundt.

SMERTER OG LANGVARIGE PLAGER

Vi vet at om man har langvarige smerter i muskler og ledd kan meningsfulle aktiviteter være viktig for å snu smerter og utfordringer. Rett og slett være den nye starten i livet. Det handler ikke om å gi opp, men akseptere at man må gjøre en forandring.

HJELPERYTTER

Har du spurt deg selv: Hva ville du gjort om smerte var et mindre problem for deg?

For hva tenker du om din smerte? Er det det samme som mer skade? Visste du at om man har hatt langvarige plager så kan det handle mindre om skade og mer om nervesystemet/ alarmsystemet.

Her kan du lese mer om trening med smerte.

På denne reisen kan det være vanskelig valg å ta, forstå hva som skjer, få støtte og en klapp på skulderen osv. Da kan det være fint med en veileder, trener, terapeut, en HJELPERYTTER, som kan hjelpe deg og støtte deg på veien. Det kan og være å ha støtte i familie og arbeidskolleger.

OM ALEKSANDER

Jeg har syklet Vestfold Rundt to ganger tidligere og har de siste årene hatt en økende interesse for landeveissykling. På grunn av familieliv med småbarn så blir det ikke så mye tid som ønsket og derfor skal jeg ikke sykle Vestfold Rundt for egen gjennomføring og tid i år. Jeg ønsker heller å hjelpe deg eller din bedrift. Jeg tar føringer, vind, passer på næring og væske, motiverer og skal gjøre alt jeg kan for å få dere over målstreken.

https://www.instagram.com/p/BoKT1F3gm2I/?utm_source=ig_web_copy_link

HVOR MANGE BLIR VI?

Hvor mange vi blir aner jeg ikke, men sammen kan vi støtte hverandre og jobbe for å komme til målet. Da blir det og gøyere! Det er 3 distanser å sykle.

Dato: 26. mai. Det er 3 distanser å sykle. Man kan sykle 56 km, 96 km eller 165 km. Med andre ord, det går fort til start 26 mai. Så sammen bør vi legge en plan for hvilken distanse som er realistisk med tanke på grunnlag, erfaring osv.

PÅMELDING

Lik Facebook siden vår og kommenter «jeg», «vi» eller «min bedrift» er med. Og om du ønsker, legg gjerne igjen et lite argument for hvorfor deg eller din bedrift bør være med under Facebook innlegget vårt. Du kan også tagge en venn eller bedrift du mener burde delta. Vi gleder oss til å høre fra deg! Alternativt så kan du melde deg på i skjema under.

Meld deg på her:

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Om du kjenner noen eksempelvis i Sandefjord Sykkelklubb, Spinn eller andre tar jeg gjerne imot tips.

Her kan du lese noen smertehistorier som utfordrer at om man har masse signalering fra et skadet området så skal man ha smerte. Smerte er komplekst og noen ganger vanskelig å forstå. Er det slik at mye smerte er det samme som mye skade? Kan man ha ingen smerte og stor skade?

LITE SKADE, MYE SMERTE

Har du noen gang hørt smertehistorien om den 29 år gamle håndverkeren som hoppet ned på en 15 cm lang spiker og som gikk tvers gjennom skoen?

Han hadde store smerte og ble kjørt til sykehuset. Her fikk han sterke smertestillende medikamenter og legene trakk spikeren ut. Etter hvert som de tar skoen av, finner de til alles overraskelse, ingen blod eller sår. Det viser seg at spikeren hadde gått opp MELLOM tærne.

Ovennevnte smertehistorier gir mening hvis vi forstår smerte som en beskyttende mekanisme. Synet av spikeren gjennom foten og en opplevelse av at dette er farlig var tilstrekkelig for å skape et behov for beskyttelse. Andre eksempler på smerte uten skade kan være hjernefrysning/ brain freeze (når du spiser is for fort) eller fantom smerte (smerte i en kroppsdel ​​du ikke har). Et annet eksempel er papirkutt i hånd eller fingre. Dette gjør fryktelig vondt, men selve skaden er ytterst liten.

Kanskje du til og med har fått et blåmerke som du ikke aner når oppstod? Eller har gjort barnet ditt oppmerksom på at han eller hun blør også begynner det å gråte.

En annen gjengkjennbar hverdags erfaring kan være når du har vært ute på vinteren og kommer inn for å vaske hendene. Da er vannet, veldig varmt og det gjør ganske vondt. Eller du kommer inn i dusjen etter kona/ mannen din og vannet er alt for varmt.

Dette er noen smertehistorier på ingen skade, mye smerte.

smertehistorier

STOR SKADE, INGEN SMERTE

Se for deg at du tråkker over i det du skal over en vei. I samme øyeblikk kommer det en buss i mot deg som holder på å kjøre over deg. I en slik situasjon ville du nok ikke opplevd særlig smerte i ankelen. Hvorfor? Fordi overlevelse er viktigere enn hva som skjedde med ankelen din. Disse eksemplene ser man under store katastrofer hvor armer er slitt av og ting står ut av hodet. Det er viktigere å komme unna faren og overleve enn hva som har skjedd med armen eller hva som står ut av hodet. Det kan til og med være slik at det er først når man er ute av fare at man innser de andre skadene.

Fjellklatreren Aaron Ralston satte seg fast når han skulle gå ned fra Blue John Canyon i sørøstlige Utah. Han fikk da en stor stein over sin høyre arm. Etter seks dager måtte han amputere underarmen på seg selv med en sløv lommekniv, komme seg gjennom dalen, rapellere ned en 20 meter høyde og gå 7 kilometer for å komme i sikkerhet. Situasjonen man er i betyr noe. I dette tilfelle er overlevelse viktigere enn det å beskytte armen. Dette hadde nok ingen klart hjemme i hagen om armen satt fast.

Basketballspilleren Kevin Ware knakk leggbenet sitt tvers av under en NBA kamp. Han sa selv i et intervju i etterkant at «Jeg kunne ikke tro det selv, men jeg opplevde ærlig talt ikke noe smerte. Det var mer et sjokk». Om du ønsker kan du Google han så kan du se film og bilde, jeg lar vær å legge det ved her.

BUDSKAPET

Så budskapet er. Smerte kan ikke brukes som et sikkert tegn på skade. Det kan ikke fortelle om noe er skadet eller ikke. Og heller ikke hvor stor en skade eventuelt er. Smerte er en individuell opplevelse og kan påvirkes av situasjonen, tidligere erfaringer og mange andre faktorer. Les her om hva ord, kommunikasjon og forklaringer kan bety.

Jeg håper du likte denne artikkelen om smertehistorier og at det ga inspirasjon.

Smerte fra muskler og ledd kan være en begrensende faktor for om man trener eller ikke. Her kan du lese om man kan trene med smerte.

SMERTE, NOTA BENE

Husk at smerte er en individuell opplevelse og erfaring. Det er mange faktorer som påvirker den. Trenger du hjelp, undersøkelse og veiledning kontakt din lege eller terapeut for hjelp.

AKUTTE SMERTER

Mange tenker at om man har smerte så kan man ikke løpe, sykle eller gjøre noe annet som man synes er meningsfylt. Mange tenker at mer smerte av en aktivitet betyr at man skader det området man har vondt i mer. Ved akuttskader kan det være at man skal la det skadde området få ro en kort periode, respektere legningstiden. MEN en viss mengde aktivitet/bevegelse/belastning vil være klokt ganske tidlig, selv om det kan sees på som relativ hvile i forhold til aktivitetsnivået før skadene. Denne studien indikerer at både tiden for å returnere til sin idrett reduseres og at man forkortet smerte ved å komme tidlig i gang med sin rehabilitering. (2.)

Eksempelvis etter overtråkk i ankelen bør den få ro noen dager før man starter på rehabiliteringen sin, bygger seg opp over de neste ukene til å komme tilbake i den aktivitet man ønsker. Men mest sannsynlig ved normale tilfeller så har smerten din avtatt lenge før selve skaden er ferdig leget. Det samme gjelder også ved eksempelvis en korsbåndsskade, avrivning av en muskel eller sene. Ved akuttskader kan du lese denne artikkelen som oppdaterer POLICE/ PRICE prinsippet. Peace & Love.

Derimot ved langvarige plager så er det annerledes.

LANGVARIGE SMERTER

Når man har vondt så er det slik at vi mennesker velger å beskytte dette området, naturlig nok. Det er det smerte er til for, få oss til å agere og gjøre noe. Eksempelvis la området få ro, ikke bevege, beskytte. I akutte skader som nevnt over er det enkelt å forstå. Vev i kroppen er leget innen 3-6 måneder. Men hva da når dette vevet har grodd og man fortsatt har vondt?

Når det gjelder noe vi har hatt vondt i lenge er det annerledes enn ved akutte skader. Da er det bufferen for smerte som reduseres og vi får smerte av alt og ingenting. Det kan da være at nervesystemet vårt er for flink til å beskytte oss. En av flere ting man da kan gjøre er å gradvis eksponeres tilbake i den aktiviteten man ønsker.

Vi vet at om man har langvarige smerter i muskler og ledd kan meningsfulle aktiviteter være viktig for å snu smerter og utfordringer. Rett og slett være den nye starten i livet. Det handler ikke om å gi opp, men akseptere at man må gjøre en forandring. Eksempelvis komme i gang med trening og bevegelse.

Andre ting kan være å få flere timer søvn pr. dag, endre litt i kostholdet, ha det bedre med seg selv, stresse mindre, gjøre mer av det som betyr noe osv.

Har du spurt deg selv: Hva ville du gjort om smerte var et mindre problem for deg?

Tilbake i 2012 skrev Sandefjords Blad en artikkel med Aleksander Treidene om effekten av trening. Les den her.

Så kan man trene med smerte?

Ja, det er trygt å komme i gang å trene selv om man har smerte, men det er selvfølgelig nyanser. Det finnes de som blant annet er for tøffe med smerte. Det er ikke smart å være på ytterpunktene, det handler om å finne balanse. Her kan du lese om en strategi du kan følge.

Vi vet blant annet at smerte korrelerer dårlig med skade. Man kan ha mye smerte og lite skade. Man kan ha ingen smerte og stor skade. (1.)

Her kan du lese om ulike smerte historier og relasjonen mellom smerte og skade.

VEIEN VIDERE

La oss si at du har hatt vondt lenge og ikke beveget deg slik du gjorde tidligere. Nå har du bestemt deg for å komme i gang igjen. Hva er det vanligste man gjør? Jo, starter der man husker man var tidligere. Kroppen har ikke vært i gang med trening på lenge, også økes dette i prosent veldig mye. Bufferen for hva senene, musklene, leddene og nervesystemet ditt nå er vant med er ikke der det var også får man kanskje økende smerte igjen.

Da er det godt å vite at mer smerte ikke nødvendigvis betyr mer skade!

HÅNDBALLSPILLEREN

For en håndballspiller som trener kast igjennom hele sesongen, er det veldig vanlig at man tar seg fri fra håndballen på sommeren. Da trener man mer løp og styrketrening. Når man da skal ta opp håndballen i juli/ august så får mange skuldersmerter. De har ikke kastet på lenge også kaster de veldig mye igjen. Mao en håndballspiller bør kaste litt igjennom hele ferien for at det ikke skal bli et problem.

KROPPENS UTROLIGE TILPASNINGEVNE

Musklene, senene, leddene, nervesystemet, kroppen vår, er ekstremt tilpasningsdyktige. Vi kan være late og overvektige, skjeve og ha ulike funn på MR, ultralyd og røntgen. Men allikevel trene oss opp til å gjennomføre de mest utrolige ting. Vi er ikke statiske biler, men et økosystem som kan adapteres. Hvordan kunne ellers en gravid kvinne forandret seg så mye på 9. måneder?

Hvordan kan personene på bildet under forandres slik?

HVOR MYE KAN JEG DA GJØRE?

Så da er spørsmålet før du setter i gang: Hva er kroppen vant med de siste ukene/ månedene og hvor starter jeg?

Eksempelvis om det er løping. Se på hvor mye du har løpt den siste tiden før du legger ut på tur. Er det 3 km en gang for 5 uker siden, så er det ikke sikkert det er så lurt å løpe 10. km. i dag. Heller ikke 5. km. 4. dager på rad. Start med en dose / mengde du tenker er fornuftig. Skulle du få vondt av dette så reduser til halvparten. Når du har funnet din optimale belastning så kan du uke etter uke øke sakte, men sikkert.

Med det håper jeg du har fått svar på om man kan trene med smerte!

LES MER HER OM HVOR MYE SMERTE SOM ER «GREIT» Å TRENE MED.

LYKKE TIL!

Jefferson curl

1. Pain and the Neuromatrix in the Brain, Ronald Melzack

2. Early versus Delayed Rehabilitation after Acute Muscle Injury, NEMJ, December 1, 2017

1. januar overtar vi kontorene i 3. etasje på Sandefjord Helsepark. Om du, eller noen du kjenner ønsker å trene i et uformelt og trivelig miljø for 199,- så kontakt at@helsepark.no for medlemskap eller spørsmål! Vi gleder oss til å flytte og vet at dette skal bli bra også for våre pasienter! Følg oss på Facebook for oppdateringer.

Vi ser frem til å se deg hos oss i våre nye lokaler!

Alexander Meland er 26 år og er fra Helgerød. Han begynte på fysioterapistudier hvor han studerte i et halvt år for så å bytte til naprapatstudier i Sverige, Stockholm. Januar 2015 var han ferdigutdannet og etter det har han jobbet i Stavanger. Han begynner å jobbe hos oss i Naprapat og Helse fra mandag 2. november 2015.

Han har i mange år vært en ivrig fotballspiller. Fotballkarrieren startet i Helgerød hvor han spilte i ca. 10 år før ferden gikk videre til Sandefjord Fotball. I SF fikk han kjenne på hva som skulle til for å bli en profesjonell fotballspiller, noe han kan ta med seg videre i yrket som naprapat. Etter det gikk turen videre til Fram Larvik, hvor det ble spill i 2. og 3.divisjon. Ved siden av fotball og jobb, går det også mye tid til golf og som en fullendt medlem i Naprapat og Helse har han gått til innkjøp av landeveissykkel.

Alexander Meland har blant annet sin egen blogg om golf som du kan lese her.