Vondt i albuen på innsiden eller utsiden er blant de vanligste plagene hos golfere (1). I dette blogginnlegget skal vi dele noen tanker om hvorfor det skjer. Samt hva som bør gjøres for å bli kvitt det.

Albuen

Albuen består av tre ben, overarmen og to ben som utgjør underarmen. Disse danner 3 ledd, som muliggjør for utstrekning og bøying av armen samt rotasjon av underarmen. Videre består albuen av en rekke leddbånd og muskler som bidrar til bevegelse og stabilitet blant annet.

Årsak

Den vanligste årsaken til golfrelaterte plager er overbelastningsskader, og det gjelder også når man får vondt i albuen. Smerte på utsiden av albuen kalles «tennisalbue» og smerte på innsiden kalles «golfalbue». Problemene oppstår som regel i senene og/eller senefestet til underarmsmusklene på overarmen. Det kan være mange faktorer som bidrar til dette. Årsaker man ofte ser som er relatert til golf er dårlig teknikk som gjør at man kompenserer mye med hender og underarmer. Holder for hardt i golfkølla. Kraftig økning av golfspill og trening over en kort tidsperiode. Dette er typisk etter en lang vinter med lite golfaktivitet, som økes kraftig når våren kommer og banene åpner igjen.

Ryggplager i sammenheng med golf? Les om ryggplager relatert til golfaktivitet her.

Symptomer

Man opplever vondt på utsiden eller innsiden av albuen. Ofte kan man relatere dette til ulike oppgaver som innebærer mye belastning og/eller repetitivt arbeid av underarmene. Den vanligste alderen hvor dette forekommer er mellom 40-50 år. Den vanligste årsaken som utløser smerte i disse områdene er uvant mye belastning på kort tid.

Hva kan gjøres for å bli kvitt disse plagene?

Disse plagene blir som regel bra med en prognose på minimum 12 uker. Siden det tar tid og krever at man må gjøre en del egeninnsats, kan det være lurt å søke hjelp for å få plagene undersøkt, behandlet og få råd og veiledning. I starten bruker behandling å være effektiv for å lindre smertene. Videre legges fokuset over på trening og korrigering av eventuelle årsaker til hvorfor disse plagene har oppstått.

Referanser:

1. Murray AD, Daines L, Archibald D, et al. The relationships between golf and health: a scoping review. Br J Sports Med 2017;51:12-19

Nakkesmerter en vanlig plage som 20-50% av oss opplever årlig og har man hatt nakkesmerter en gang, så opplever 50-75% av disse en ny episode med smerter i nakken (1). Muskel- og skjelettlidelser er også den største årsaken til sykefravær og nakkesmerter er en av de vanligste plagene (2).

Smerter i nakken – alltid som følge av noe galt?

Ikke nødvendigvis. De siste årene har det skjedd mye innenfor forskningen på smerte. Den kunnskapen som er tilgjengelig i dag belyser at smerte er et sammensatt fenomen og kan påvirkes av mange ulike faktorer (3). Flere studier har sett på korrelasjonen mellom det vi ser på et bilde, som MR, CT og RTG, og smerte. Blant annet denne studien av Nakashima et al. (4) hvor man tok MR-bilder av nakken til 1211 personer uten smerter. De fant da at 87.6% av disse hadde buktende skiver. Lignende studier er også gjort på andre kroppsdeler (se bilde) og underbygger faktumet at korrelasjonen mellom strukturelle forandringer og smerte ikke er så god.

Mange av disse forandringene kan derfor sees på som våre innvendige rynker og trenger i seg ikke være symptomgivende. Dette kan være godt å vite for mange, siden disse funnene potensielt kan skape frykt for å bruke kroppen sin, som kan føre til at man kvier seg for å være i bevegelse. Det i seg selv kan skape et større problem og føre til mer smerter, enn hva som vises på bilde.

Men det betyr selvfølgelig ikke at bildeundersøkelser er unødvendige. I tilfeller hvor det er mistanke om en skade eller annen patologi som forårsaker smertene, kan MR, røntgen eller CT være hjelpsomt å utføre.

Så hva kan gi nakkesmerter?

I nakken har vi mange ulike strukturer som muskler, ledd, mellomvirvelskiver, leddbånd, nerver og blodårer. Om det oppstår en skade eller irritasjon i noen eller flere av disse strukturene så kan det oppstå smerte.

Det aller vanligste er at nakkesmerter oppstår uten at det foreligger noen skader eller andre patologiske forhold og blir da omtalt som uspesifikke nakkesmerter (5). Smertene kan oppstå som følge av noe som har skjedd eller at det er flere faktorer som har påvirket over en lengre tid. Det kan være at man har hatt nakken for lenge i en og samme posisjon, jobb foran pcen uten å endre stillingen til nakken hyppig nok. Noen har sovet med nakken i en ugunstig og/eller uvant posisjon. Kanskje man har over en lengre periode vært utsatt for veldig mye stress på jobb som gjør at man blir mer anspent i nakken. Årsakene kan være så mangt.

Smertene i nakken kan også komme av spesifikke diagnoser som f.eks skiveprolaps med eller uten affeksjon av nerver. I sjeldne tilfeller har smertene oppstått som følge av alvorlige diagnoser som for eksempel brudd, infeksjoner, systemiske sykdommer eller svulster. Ved mistanke om slike diagnoser er videre undersøkelser viktig slik at man får riktig hjelp så fort som mulig.

Behandling av nakkeplager

Manuell behandling har som mål bidra til en midlertidig lindring av smerter og bedring av funksjon. Dette skaper et «bedringsvindu» hvor det kan være lettere for pasienten å gjøre aktive tiltak på egen hånd. Denne kombinasjonen med manuell behandling og trening er ofte effektivt for å bedre uspesifikke nakkesmerter. Vi benytter oss av flere ulike behandlingsteknikker for hjelpe pasientene. Det være seg leddbehandling som manipulasjon eller mobilisering. Mykdelsbehandling som massasje, triggerpunktsbehandling og tøying. Samt gi råd og veiledning om hva man kan gjøre på egenhånd, som er en viktig og sentral del av behandlingen. Det kan dreie som treningsøvelser, ergonomiske råd, samt kartlegge andre faktorer som kan være nyttige å ta tak i for å oppnå gode resultater.

Hva kan man gjøre selv?

Trening og bevegelse er et av de beste tiltakene man kan gjøre for å lindre og forebygge for nakkesmerter. Man har satt i forskningen at trening kan redusere risikoen for nakkesmerter med nesten 50% (6).

Nedenfor kan du se et lite utvalg av øvelser for nakke- og skulderpartiet.

Styrkeøvelser for nakken, øvre del av ryggen og skuldrene har også vist seg å redusere risikoen for en ny episode med nakkesmerter mer enn bare å tøye diverse muskler rundt nakke og skulderpartiet. Erfaring tilsier at om man synes tøying er en effektiv måte å lindre smertene på, så kan det være et fint tiltak å gjøre ved behov. Ergonomiske tiltak kan redusere risikoen for å oppleve smerter i nakken, men trening er det aller beste tiltaket (6).

Referanser:

1. Identifying risk factors for first-episode neck pain: A systematic review. Physio Network. Issue 4 (March 2018).
2. https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/09/02/rygg-og-nakkeplager-rammer-12-millioner-arlig2/
3. https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/palliasjon/symptomer-og-tilstander/smerte
4. Abnormal findings on magnetic resonance images of the cervical spines in 1211 asymptomatic subjects. Nakashima H et.al. Spine (Phila Pa 1976). 2015 Mar 15;40(6):392-8.
5. https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/bildediagnostikk/nakke/kroniske-nakkesmerter
6. Exercise programs may be effective in preventing a new episode of neck pain: a systematic review and meta-analysis. Campos et al. Journal of Physiotherapy

Siden januar har du ligget i hardtrening for å være klar til den ukentlige «kaffe- og vaffelduellen». Og siden banen åpnet har det blitt registrert mange runder i Golfbox. Men så plutselig har ryggen begynt å gjøre vondt. Hvorfor tenker du kanskje og hva kan gjøres med det?

Overbelastning er vanligst

Klikk på linkene for å se forslag til øvelser; mobilitet og kraft.

Skader forekommer i alle idretter og golf er uten unntak. Skaderisikoen ved å spille golf er ikke særlig høy, men det er relativt vanlig at man opplever en skade eller får vondt som følge av golfspill. For amatørspillere skjer det ca 0,28-0,60 skader per 1000 time og ca 25-67% får en skade eller vondt i løpet av livet. Det område golfere oftest får problemer er i korsryggen (1). I denne artikkelen skal vi gå igjennom noen av grunnene til hvorfor det oppstår og hva du kan gjøre selv for å få bukt med smertene.

Overbelastningsskader som følge av repetative bevegelser er den vanligste årsaken til hvorfor golfspillere, amatører og professjonelle, får vondt. Overbelastning er ofte en reaksjon på for mye uvant belastning som blir påført under en kort tidsperiode. For de fleste amatørspillere oppstår problemer på grunn av at en golfsving er en bevegelse som ikke gjøres så ofte i løpet av året. Men er i stedet veldig konsentrert til visse perioder.

En annen grunn til hvorfor det oppstår skader er teknikk. Har man en dårlig teknikk så kan det føre til at man overbelaster noen områder i ryggen mer enn andre. Derfor kan det være lurt å få en pro eller en annen fagperson til å se og vurdere hvordan man svinger, slik at man kan få hjelp med eventuelle svingendringer.

Hva kan du gjøre selv?

Golfsvingen er en kompleks bevegelse som setter krav til kroppens evne til å rotere, ha god balanse, koordinasjon, samt produsere kraft og hastighet. Ryggen vår er en sterk og robust struktur som tåler mye. Den blir også veldig god på det den blir utsatt for over tid. Derfor kan det være lurte å holde svingen vedlike gjennom hele året. Det kan være alt fra å tørrtrene svingen hjemme. Legge inn treningsøvelser med fokus på elementene som ble nevnt tidligere. Og benytte seg av innendørshaller og range noen ganger hver uke. På den måten opprettholder man en viss belastning gjennom hele året og forebygger for overbelastningsskader.

Referanser: 1. Murray AD, Daines L, Archibald D, et al. The relationships between golf and health: a scoping review. Br J Sports Med 2017;51:12-19

Har du spørsmål angående artikkelen eller smerter som plager deg? For kontaktinfo, klikk her.

Mer kraft, mer lengde!

Lange golfslag er et ønske mange har. Vi er avhengige av en del ulike faktorer for å oppnå dette, og en av faktorene er styrke. Derfor skal vi vise to øvelser som kan være med å gi deg den styrken du trenger for å få lengre slaglengde!

Lykke til!

Ønsker du å komme i kontakt med oss på klinikken? Klikk her for kontaktinformasjon.

Av Alexander Meland, naprapat hos Naprapat og Helse AS ved Sandefjord Helsepark.

En av nøkkelfatorene for god fysisk helse er benstyrke. Se videoen for tips til trening av dette! 

Vi nevner 5 grunner til å bedre din benstyrke:

– Benstyrke bedrer din arbeidsøkonomi.
– Benstyrke er prestasjonsøkende OGSÅ i utholdenhetsidretter
– Benstyrke gjør dine daglige aktiviteter lettere
– Benstyrke øker testosteron-nivået pga at det er en øvelse som belaster hele kroppen
– Benstyrke gjør deg mindre utsatt for skader. Visste du at ved å kjøre tunge knebøy kan tykkelsen på leddbånd øke?

Få i gang hoftene for en bedre golfsving!

Føler du deg stiv i hoftene og sliter med utføre ulike bevegelser i hofteleddet? Det å kunne ta ut bevegelse i hofteleddet er en viktig del av golfsvingen. Mange føler seg stive, andre sliter med forutsetningene for å ta ut bevegelse her på grunn av slitasje for eksempel. Mens andre har forutsetningene for å klare det, men kompenserer med andre kroppsdeler fordi kroppen har ikke lært seg å ta ut den bevegelse som den skal i hofteleddet. Disse øvelsene kan være med å forbedre dette.

Ønsker du å komme i kontakt med oss på klinikken? Klikk her for kontaktinformasjon.

Av Alexander Meland, naprapat hos Naprapat og Helse AS ved Sandefjord Helsepark.

Denne artikkelen handler om en faktor som påvirker holdningen ved adressering av ballen. En god holdning kan være forskjellen på en god og dårlig golfsving, men også være med på å redusere risikoen for problemer i for eksempel korsrygg.

Går man nedover rangen eller står på første tee med en gruppe helt nye mennesker så ser man et bredt spekter av ulike golfsvinger og folk adresserer ballen ulikt. Og som så mye annet er det nok ingen definitiv fasit. Har du en sving eller holdning som fungerer bra og som du er komfortabel med er det ikke sikkert det er nødvendig å gjøre endringer. Men, slår du ikke ballen som du ønsker kan en dårlig holdning ved oppstilling være årsaken til at svingen ikke fungerer. Da kan noen endringer være gull verdt.

Det eksisterer nok en felles enighet blant de fleste golfinstruktører om hvordan en golfoppstilling burde se ut. Mange snakker om en atletisk oppstilling som gjør kroppen klar for bevegelse samt optimaliserer muligheten for å produsere en bra sving.

En mindre gunstig oppstilling ser eksempelvis slik ut:

Noe av det Rory mestrer bra er å ha en nøytral og relativt avslappet rygg. Det er en følge av at han bøyer i hofteleddet. I det andre eksempelet tar han ut for mye eller for lite bevegelse i hofteleddet. Dette gjør at han må kompensere med å bøye korsryggen mer framover eller bakover som kan påvirke svingen negativt da det blir vanskeligere å bevege seg som ønsket.

Hip Hinge

Det høres lett ut å bøye i hofta, men for mange er dette faktisk vanskelig. Man har over lang tid trodd at man kanskje gjør det, men i realiteten tas mesteparten av bevegelsen ut i korsryggen. Derfor kan denne øvelsen være bra for å lære å ta ut bevegelsen i hoftene når man bøyer kroppen fremover.

Ønsker du å komme i kontakt med oss på klinikken? Klikk her for kontaktinformasjon.

Av Alexander Meland, naprapat hos Naprapat og Helse AS ved Sandefjord Helsepark.

Ønsker du en bedre golfsving?

Har du noen gang tenkt over hvor atletiske svingene til proffene på Europa- eller PGA touren er? Full av inspirasjon og forhåpning har du kanskje filmet din egen sving, med håp om at svingen din ser noenlunde lik ut. Realiteten viser seg ganske annerledes når du ser at du ikke er i nærheten av å nå de samme posisjonene som det proffene klarer. Dette er selvfølgelig på grunn av at de legger ned flere hundre timer i trening sammenlignet med en vanlig amatør. Men det er noen grep som vi kan gjøre hjemme og på rangen for å komme litt nærmere enn bedre og mer atletisk golfsving.

Få i gang brystryggen

I denne artikkelen skal vi ta for oss et område i ryggen som kan være en av nøklene for at du skal bli en bedre golfer. Det er mange faktorer som spiller inn for å forbedre en golfsving, og det å ha god bevegelighet i brystryggen er en av dem. Brystryggen befinner seg mellom nakken og korsryggen, og er et område hvor mange er eller føler at bevegeligheten er dårlig. Dette kan det være flere ulike årsaker til. Noen har tilstander i ryggen som gjør at bevegeligheten ikke kan bli veldig mye bedre. Men for de aller fleste kommer dette av at man ikke utnytter og utfordrer det potensiale for bevegelighet som vi har i dette område. Så hvis du føler at brystryggen er et hinder i din golfsving. Kan en liten innsats med fokus på dette område være en” game changer”.

Vi skal i denne posten vise dere første av totalt 4 øvelser for å bedre bevegeligheten i brystryggen. Dette kan være med på bedre holdningen din når du adresserer ballen og øke rotasjonsevnen som finns her.

Øvelse 4:

Oppvarming er viktig!

I 2004 ble det publisert en studie i British Journal of Sports Medicine, som så på hvilken effekt oppvarming hadde for golfprestasjonen. Studien bestod av to grupper. En oppvarmingsgruppe som varmet opp før spill og utførte øvelsene 5 ganger i uka hjemme. Kontrollgruppen gikk rett på å slå fulle slag uten oppvarming før spill, de utførte heller ingen øvelser hjemme. Prosjektet gikk over en periode på 5 uker.

Oppvarmingen bestod av tre deler. Den første delen bestod av ulike øvelser som fokuserte på generelle bevegelser for å få kroppen i gang, blant annet ulike rotasjonsbevegelser av overkroppen. I den andre delen utførte deltakerne forskjellige tøyeøvelser og til slutt utførte de golfsvinger uten ball. Forfatterne av studien konkluderte med at å varme opp før spill øker prestasjonen signifikant, og økte enda mer hvis øvelsene ble utført hjemme.

Sørg derfor for å varme godt opp før du skal spille en runde, samt gjøre litt trening hjemme. Det er en god investering for å øke sjansene til å spille bedre golf. Denne øvelsen kan brukes for å «få i gang» kroppen gjennom blant annet rotasjonsøvelser.

Øvelse 3:

Hva sier forskningen?

I en review-studie gjort av Evans og Tuttle i 2015, belyses noen av de fysiske faktorene som er anbefalt å jobbe med for en optimal «golf-form». Blant annet nevner de at en viss fleksibilitet i overkroppen og at muskelgrupper i rygg og hofter spiller viktige roller for en kraftfull og effektiv golfsving. Derfor kan en øvelse som overhead-squat være en fin øvelse siden man jobber med begge aspekter.

Øvelse 2:

Øvelse 1:

Ønsker du å komme i kontakt med oss på klinikken? Klikk her for kontaktinformasjon.

Av Alexander Meland, naprapat hos Naprapat og Helse AS ved Sandefjord Helsepark.

Referanse:

Fradkin AJ, Sherman CA, Finch CF. Improving golf performance with a warm up conditioning programme. Br J Sports Med 2004;38:762–765

Evans K, Tuttle N. Improving performance in golf: current research and implications from a clinical perspective. Braz J Phys Ther. 2015 Sept‐Oct; 19(5):381‐389

Dette er den tredje øvelsen for en bedre golfsving hvor vi fokuserer på brystryggen. Dette er en fin videreføring av de foregående øvelsene. Her skal dere få jobbe med evnen til å rette opp ryggen samtidig som du roterer. 

Oppvarming er viktig!

I 2004 ble det publisert en studie i British Journal of Sports Medicine, som så på hvilken effekt oppvarming hadde for golfprestasjonen. Studien bestod av to grupper. En oppvarmingsgruppe som varmet opp før spill og utførte øvelsene 5 ganger i uka hjemme. Kontrollgruppen gikk rett på å slå fulle slag uten oppvarming før spill, de utførte heller ingen øvelser hjemme. Prosjektet gikk over en periode på 5 uker.

Oppvarmingen bestod av tre deler. Den første delen bestod av ulike øvelser som fokuserte på generelle bevegelser for å få kroppen i gang, blant annet ulike rotasjonsbevegelser av overkroppen. I den andre delen utførte deltakerne forskjellige tøyeøvelser og til slutt utførte de golfsvinger uten ball. Forfatterne av studien konkluderte med at å varme opp før spill øker prestasjonen signifikant, og økte enda mer hvis øvelsene ble utført hjemme.

Sørg derfor for å varme godt opp før du skal spille en runde, samt gjøre litt trening hjemme. Det er en god investering for å øke sjansene til å spille bedre golf. Denne øvelsen kan brukes for å «få i gang» kroppen gjennom blant annet rotasjonsøvelser.

Lykke til!

Ønsker du å komme i kontakt med oss på klinikken? Klikk her for kontaktinformasjon.

Av Alexander Meland, naprapat hos Naprapat og Helse AS ved Sandefjord Helsepark.

Referanse:

Fradkin AJ, Sherman CA, Finch CF. Improving golf performance with a warm up conditioning programme. Br J Sports Med 2004;38:762–765

Da har endelig dagen kommet for øvelse nummer 2 i serien av øvelser som fokuserer på brystryggen. Denne øvelsen kalles overhead squat. Dette er en knebøy-øvelse hvor man holder f.eks en golfkølle over hodet. Målet med å gjøre denne er å øke evnen til å holde brystryggen rak, samt bedre styrken i underkroppen. Øvelsen er super hvis du sliter med holdningen ved adressering av golfballen og gjennom svingen.

Hva sier forskningen?

I en review-studie gjort av Evans og Tuttle i 2015, belyses noen av de fysiske faktorene som er anbefalt å jobbe med for en optimal «golf-form». Blant annet nevner de at en viss fleksibilitet i overkroppen og at muskelgrupper i rygg og hofter spiller viktige roller for en kraftfull og effektiv golfsving. Derfor kan en øvelse som overhead-squat være en fin øvelse siden man jobber med begge aspekter.

Ønsker du å komme i kontakt med oss på klinikken? Klikk her for kontaktinformasjon.

Av Alexander Meland, naprapat hos Naprapat og Helse AS ved Sandefjord Helsepark.

Referanse:

Ønsker du en bedre golfsving?

Har du noen gang tenkt over hvor atletiske svingene til proffene på Europa- eller PGA touren er? Full av inspirasjon og forhåpning har du kanskje filmet din egen sving, med håp om at svingen din ser noenlunde lik ut. Realiteten viser seg ganske annerledes når du ser at du ikke er i nærheten av å nå de samme posisjonene som det proffene klarer. Dette er selvfølgelig på grunn av at de legger ned flere hundre timer i trening sammenlignet med en vanlig amatør. Men det er noen grep som vi kan gjøre hjemme og på rangen for å komme litt nærmere enn bedre og mer atletisk golfsving.

Få i gang brystryggen

I denne artikkelen skal vi ta for oss et område i ryggen som kan være en av nøklene for at du skal bli en bedre golfer. Det er mange faktorer som spiller inn for å forbedre en golfsving, og det å ha god bevegelighet i brystryggen er en av dem. Brystryggen befinner seg mellom nakken og korsryggen, og er et område hvor mange er eller føler at bevegeligheten er dårlig. Dette kan det være flere ulike årsaker til. Noen har tilstander i ryggen som gjør at bevegeligheten ikke kan bli veldig mye bedre. Men for de aller fleste kommer dette av at man ikke utnytter og utfordrer det potensiale for bevegelighet som vi har i dette område. Så hvis du føler at brystryggen er et hinder i din golfsving. Kan en liten innsats med fokus på dette område være en” game changer”.

Vi skal i denne posten vise dere første av totalt 4 øvelser for å bedre bevegeligheten i brystryggen. Dette kan være med på bedre holdningen din når du adresserer ballen og øke rotasjonsevnen som finns her.

Ønsker du å komme i kontakt med oss på klinikken? Klikk her for kontaktinformasjon.

Av Alexander Meland, naprapat hos Naprapat og Helse AS ved Sandefjord Helsepark.