Krystallsyke og langvarig svimmelhet

Krystallsyke er en sykdom som 80-100 000 mennesker får hvert år. Det er relativt få som har utstyr og kompetanse til å være sikker på å behandle den riktig.

Undersøkelsen

Den viktigste delen av undersøkelsen vil alltid være samtalen vi har med pasienten før vi begynner å undersøke på en skjerm. Den samtalen vil være grunnlaget for det vi skal finne ut i den videre undersøkelsen. Vi kommer da til å sammenligne øyebevegelser med hva pasienten føler. Disse sier oss noe om hvor plagene sitter, og vi kan deretter behandle etter vi har avdekket funnene.

To typer krystallsyke

Det finnes to ulike krystallsykdommer, som behandles på to ulike måter.

• Krystallene er løse og faller ned i noe vi kaller buganger, der de ikke skal være
• Noen av disse krystallene sitter fast

Behandlingen

Selve behandlingen er en kombinasjon av hodet i ulike bevegelser. Målet er å flytte krystallene fra det området de ligger feil, og tilbake dit de skal ligge.

Langvarig svimmelhet og ustøhet

Langvarig svimmelhet og ustøhet er noe mange sliter med. Du trenger ikke være eldre, det kan være at at du for eksempel har hatt en akutt svimmelhet tidligere som utvikler seg til å bli en mer langvarig type. Mange av dere får da problemer med å for eksempel gå på et kjøpesenter eller et sted som gir dere mye stimuli, hvor denne ubalansen trigges.

Behandlingen

Behandlingen er øvelser. Det kan være styrke, øyebevegelser og en kombinasjon av dette. Langvarig svimmelhet er noe som ofte blir oversett i helsevesenet. Du har kanskje hørt at dette må du leve med og at dette ikke går over. Da har du sannsyligvis fått feil råd.

Blir det tatt tak i – og det trenger ikke nødvendigvis å være på et tidlig tidspunkt, men bare at du begynner å bli satt i de riktige øvelsene i riktig dose til riktig tid og finner en aksept av dette – så er du på god vei.

Og dette kan vi hjelpe deg med.

Dersom du føler at dette er noe du sliter med, enten langvarig svimmelhet eller krystallsyke, så må dere gjerne ringe oss på telefon 33 44 82 05 eller bestill time her på nettsiden.

Hva er dette?

Vi snakker om at balansesystemet må «resette» seg, eller «reparere» seg til å fungere som normalt. For at dette skal skje må vi gi balansesystemet den treningen og inputen den behøver for å normalisere seg. Unngå ting eller legge seg i sengen vil ikke gi den inputen hjernen trenger for å opprettholde balanse og unngå svimmelhet. Hjernen er en fantastisk del av kroppen vår, og har evne til å lære og forbedre stort sett alt vi er i stand til å gjøre. Og dersom noe blir gjort mange ganger, vil hodet automatisk akseptere og ta til seg dette. Det samme gjelder om vi unngår mye i hverdagen. Dette er ofte tilfellet etter at noen har hatt kraftig akutt svimmelhet. En naturlig reaksjon er å bli redd, og gjøre det vi kan for å ikke få dette tilbake. Problemet er da at hjernen ikke får den treningen den trenger til å opprettholde balanse og unngå svimmelhet. Vi begynner å fokusere mer med øyne, noen har bredere ben når de går og de fleste har hodet unormalt mer i ro en det kroppen er vant til. Det er nå du utvikler langvarig svimmelhet/PPPD.

Behandling av langvarig svimmelhet/PPPD

Heldigvis er dette en tilstand og ikke en varig sykdom dersom det behandles riktig. Det betyr at med riktig veiledning og behandling vil de aller fleste oppnå å bli bra eller betydelig bedre. Når årsaken til plagene er at vi unngår flere bevegelser og inntrykk, vil behandlingen bli det motsatte.

Vi MÅ utfordre systemet vårt som nå fungerer for dårlig. Det du trener på blir du bedre på.

Dette er oppskriften ved langvarig svimmelhet/PPPD:

• Hvilke situasjoner i livet gjør deg svimmel? De situasjonene er det vi skal ha det største fokuset mot
• Får du plager når vi gjør en spesifikk treningsøvelse? Da er dette en av øvelsene vi skal ha med i behandlingen
• Det bør være de rette øvelsene i riktig dose. Det er ikke alltid slik at mer trening gjør deg bedre, dette må doseres riktig.
• De enkelt delene som må aktiveres er synet, hjerne, indre delen av øret og propriosepsjon. (propriosepsjon er hvordan hodet opplever føtter, ledd, muskulatur etc)  

Vi har også et eget online program for dette som kan benyttes om ikke behandling skal gjøres på kontoret (du laster ned en app). Fordelen med online er at du alltid har øvelsene tilgjengelig, du kan holde kontakt med terapeut via mobilen og du vet til enhver tid hva du skal gjøre.

For spm send meg en mail: ptm@helsepark.no

Les gjerne mer om mine tanker rundt svimmelhet ved å trykke her.
Eller så kan man også lese mer om PPPD på NHI sine nettsider.

Nedenfor kan du se videre på noen videoer med informasjon om svimmelhet og øvelser.

Svimmelhet er en svært vanlig tilstand i samfunnet. De sier at ubehaget og livskvalitetens forringelse kan sammenlignes med alvorlig syke pasienter. Av denne grunn ønsker jeg å bli god på å diagnostisere og behandle svimmelhet. Resultatene på noen av årsaken til svimmelhet har gode resultater ved behandling.

Hva er svimmelhet?

Kort fortalt, så har vi balanseorganet i øret. Vi har syn, hørsel og noe som heter propriosepsjon. Det vil si informasjon som kommer fra ledd, muskler og sener i hele kroppen. Dette blir sydd sammen i det sentrale nervesystemet og hjernen. Informasjon fra disse sansene og bearbeidingen i nervesystemet og hjernen utgjør balansen vår. Ulike årsaker som leder til feilinformasjon fra disse sansene kan være med på å forårsake svimmelhet.

Over til litt av alvoret

Det viktigste når man jobber med svimmelhet er å ha god kunnskap om de ulike svimmelhetsdiagnosene og symptomene. Årsakene til svimmelhet stammer heldigvis sjeldent fra alvorlig sykdom. Men det er viktig å identifisere de alvorlige tilfellene tidlig, slik at pasienten får riktig undersøkelse og behandling. Så min regel er: Ved den minste usikkerhet, send direkte til lege!

Jeg antar at de som leser denne teksten lurer på hvilke diagnoser som har god effekt av behandling? Og kanskje like viktig hva har mindre eller ingen effekt, og skal videre til lege eller øre-nese-hals?

Noen av tilstandene er nok litt vanskelige for de som leser dette, mens annet kan man kjenne igjen. Det er listet opp de vanligste årsakene, men det finnes en rekke andre årsaker.

Tilstander som behandling normalt har god effekt på:

• Krystallsyken (kjent som BPPV)
• Nakkerelatert svimmelhet (dette er litt omdiskutert i faglitteraturen)
• Aldersbetinget svimmelhet
• PPPD eller Fobisk postoral vertigo. Dette er en diagnose som kan stilles når alt annet er utelukket og man står igjen med en svimmelhet som kommer i attakker. Som regel ved ytre stimuli, bruk av øynene og stress på systemet. Det kan være gå inn i et kjøpesenter med mye lys og stress, eller gå opp på en bro og kjenne svette, hjertebank, uro sammen med svimmelhet. Normalt har dette kommet over tid. Depresjoner og/eller angst kan både utløse plagene og forverre plagene
• Migrene, der svimmelhet oppstår under anfallet. Tilstanden behandles gjennom medisiner fra legen. Det er både forebyggende medisiner og akutte medisiner i forkant av anfallene. Et samarbeid med behandler vil normalt bedre resultatene, da forskningen viser at medisiner alene har dårligere resultater enn kombinasjonen muskel -og skjelett behandling og medisiner.

Tilstander som i førsteomgang skal videre til lege 

Men et klart mål er å skape trygget for pasienten, noe som i seg selv vil ha en effekt på svimmelhet. Utrygge og redde pasienter vil normalt ha mer svimmelhet.

• Alle alvorlige tilstander som bl.a. slag og kreft.
• Virus på balansenerven (vestibularisnevritt)
• Menieres sykdom
• Svimmelhet når man er nær besvimelse (sjekk blodtrykk og ev medisiner hos lege)

Oppsummert vil det være nyttig å komme til undersøkelse så fort som mulig ved svimmelhet, og fagpersonen bør ha god kunnskap om dette fagfeltet. De alvorlige tilstandene MÅ lukes ut, og flere av de vanligste årsakene til svimmelhet vil ha godt resultat av riktig behandling

Klikk her for å lese flere blogginnlegg.

Strekk i leggen er en vanlig skade i idrett, men forekommer også hos mosjonister. Uansett aktivitetsnivå er en grundig rehabilitering viktig for å redusere risikoen for en ny strekk.

Avlastning i starten er viktig

Ofte kan det være hensiktsmessig å avlaste benet med krykker, men etter 2 til 5 dager bør man begynne å delvis vektbære mer og mer. Dette rådet er selvfølgelig helt avhengig av skadens omfang. I de aller fleste tilfeller vil det være smerte som avgjør om man avlaster første tiden. Øvelser med lett belastning bør også introduseres tidlig etter skaden. Dette fører til at arret i muskelen blir mindre, og at det nye muskelvevet blir sterkere.

Fikk du lest del 1 i artikkelserien om akutte leggskader? Klikk her for å lese den

Fokus på trening

Etter 7–10 dager kan man vanligvis begynne med styrkeøvelser. Dette bør gjøres i samråd med terapeut den første tiden. Det kan være aktuelt med passive behandlingsteknikker, men det er likevel systematisk trening som har størst og best innvirkning på det endelige resultatet.

Et svært viktig innspill for de som har hatt en strekk er

Smerten er borte før skaden er ferdig leget! Derfor er det viktig å være tålmodig å ha litt «is i magen» før man returnerer til normal aktivitet.

Prognose

Når det er snakk om hvor lang tid det vil gå før en strekk skade er leget vil omfanget av skaden bestemme dette. Mange, og det vil si de fleste er bra etter 3-4 uker, mens de mer omfattende skadene tar flere måneder å lege.

For utøvere som skal tilbake til idrett, vil det senere i rehabiliteringsprosessen være flere faktorer å se på. Noen av disse faktorene er for eksempel om utøveren stoler på leggen når han eller hun skal tilbake til sin idrett? Har utøveren tilnærmet lik styrke og spenst som i motsatt legg er noen (helst 90% eller mer)? Tid etter skade vil også være et element i vurderingen. Det vil senere i rehabiliteringsprosessen være viktig å trene maksimal styrke og spenst. Siste fase vil være full aktivitet i den idretten du skal utføre.

Øvelser

Under finnes et utvalg av øvelser som oftest brukes i rehabilitering av en leggskade.

Les også om strekkskader i leggen på skadefri.no sine nettsider. Klikk her for å lese flere av våre artikler.

Mange av oss har helt sikkert vært med på en aktivitet og kjent at det hugger til i leggen. Det begynner oftest med at man stivner litt, så kan det kjennes ut som at noen skyter deg med en liten sprettert i leggen. Om du lar være å lytte til de signalene kroppen gir deg der kan det ende med et skikkelig hugg i leggen, og strekkskade i leggen er et faktum.

Musklene som på latin heter m. gastrocnemius og m. soleus sitter bak i leggen og har som oppgave å skyve deg fremover når du løper. De skaper mye av spensten din når du hopper. Det er en svært sterk muskel som kan generere mye kraft. Det er også slik at leggen «som alle andre muskler i kroppen» har en viss tåleevne. Blir det for mye i forhold til hva muskulaturen er vant med, så kan det oppstå smerter og i verste fall kan det oppstå en skade. Det kan enten være at du øker treningsmengden for fort, eller det kan være at den utsettes for større kraft en den er trent opp til under en kort periode.

Strekkskade i leggen forekommer hyppigst i det midtre delen av leggmuskelen, og det er der du ser den tynne delen av leggen går over i tykkere del at vi er mest utsatt.

Symptomer og tegn

Utøveren kjenner en akutt stikkende eller skjærende smerte, men som vi beskrev tidligere har du ofte fått noen tegn fra leggen på at nok er nok. Lokal ømhet og noen ganger et søkk i muskulaturen kan også forekomme. Som oftest er det også hevelse og misfarging av huden dersom skaden er stor.

På en mindre strekkskade vil du ikke ha noen synlige tegn til skade, men smerter når du går og skyver ifra.

Diagnose

Diagnosen kan oftest stilles av legen, naprapat, kiropraktor eller fysioterapeuten etter en klinisk undersøkelse.  Undersøkelsen består i en samtale der det kartlegges hva som har skjedd og hvordan smerter har oppstått. Terapeuten vil da se etter hvor mye kraft du har og om det gir smerter.  Det er også naturlig å kjenne gjennom muskulaturen etter smerter, søkk og andre tegn til skade. MR eller ultralyd er ikke alltid nødvendig, men kan hjelpe til for å bekrefte diagnosen.

Behandling

I den akutte fasen er det viktig med behandling etter PRICE-prinsippet for å redusere smerte, minimere hevelse og forhindre videre skade. Det er riktignok diskusjoner i fagmiljøene om is fortsatt skal med i den akutte fasen, men vi velger foreløpig å ta det med. Da følger man akronymet PEACE & LOVE. Kompresjon er den viktigste faktoren, og husk at kompresjonen skal være på i 24-48 timer.

Smertelindring med medisiner er sjelden nødvendig, men ved store smerter kan man ta paracetamol. Man bør unngå såkalte NSAID-medisiner, som ibuprofen og diclofenac (for eksempel Ibux og Voltaren), for de kan hemme tilhelingsprosessen. Ofte kan det være hensiktsmessig å avlaste benet med krykker, men etter 2 til 5 dager bør man begynne å delvis vektbære mer og mer. Øvelser med lett belastning bør også introduseres tidlig etter skaden. Dette fører til at det nye muskelvevet blir sterkere.

Styrketrening vil være en av de aller viktigste tiltakene for at du skal hindre nye strekker. Dette bør gjøres i samråd med terapeut. Det kan være aktuelt med passive behandlingsteknikker, men det er likevel systematisk trening sammen med tid som har størst og best innvirkning på det endelige resultatet. Det vil være en klar stigning i belastning gjennom opptreningen som skal gjøre at du er best rustet for aktivitet og trening etter endt opptrening. Vi prater både om det å økte tyngden på styrketreningen og i noen tilfeller øke antall repetisjoner. Når tiden er inne vil man sakte implementer øvelser som ligner på den aktiviteten du bedriver. Først i mindre doser så i større.

For utøvere som skal tilbake til idrett, vil det senere i rehabiliteringsprosessen være viktig å trene maksimal styrke og spenst.

Prognose

Det er store variasjoner for hvor lang tid det tar å bli bra etter en strekkskade i leggen. Dette avhenger blant annet av skadens omfang. En studie innen profesjonell fotball viser at den gjennomsnittlige fraværsperioden er 13 dager. I cirka 90 % av tilfellene er spilleren tilbake i full trening i løpet av 28 dager. De mest alvorlige skadene kan ta flere måneder.

Det er  generelt høy risiko for å slå opp igjen en strekkskade i leggen, spesielt blant dem som ikke har gjennomført grundig rehabilitering.

Så vi kan kort oppsummere med at du bør ta kontakt med kyndig terapeut som jobber med idrett dersom skaden er ute, og gjør en grundig rehabilitering i tilstrekkelig lang tid.

Del 2 vil handle om øvelser og andre tips for rehabilitere og forebygge leggplager.

Klikk her for å lese mer om andre diagnoser. Eller les mer om strekkskader i leggen skadefri.no

Være med i håndball garderoben?

Mange spillere i håndball og fotball kan slite med smerter i hælen.
Dersom det er fettputen under hælen som har fått får stor belastning kan den teipes slik vi her gjør på en av spillerne i Sandefjord Håndball

Det er viktig å presisere at vi har en rekke andre plager og diagnoser som kan gi plager i og rundt Hælen. Vi kan nevne: slimpose, achilles, achilles festet og plantarfascitt. Ta kontakt med oss dersom du har idrettsskader som bør undersøkes eller behandles.

Her kan du lese mer om ulike diagnoser vi jobber med.