Spinal Stenose
Spinal stenose betyr fortrengning av spinalkanalen som kan føre til trykk mot ryggmargen eller nerverøtter i ryggen.
Årsak
Bruker å komme av degenerative forandringer av strukturer som omslutter nervevev i ryggen. Dette er strukturer som skiver, leddbånd, virvler og facettledd (leddene mellom virvlene). Gjennomsnittsalderen på pasienter med spinal stenose er 65 år. Det er jevnt fordelt mellom kjønnene. Når man blir eldre minsker vanninnholdet i skivene. Dette fører til at skivene blir mindre elastiske og mister deler av høyden sin. Som følge av dette minsker utrommet der nerverøttene passer ut igjennom. Artroseutvikling og senere hypertrofi av facettleddene kan også gjøre at plassforholdene for nervene blir mindre. Framfor alt et leddbånd, ved navn Ligament Flavum, kan rynke seg litt som følge av at et eller flere segment i ryggen synker litt sammen. Dette har en dynamisk påvirkelse på spinalkanalens volum. Ved å bøye seg bakover rynkes leddbåndet litt som gjør spinalkanalen blir mindre, og ved bøying framover skjer det motsatte. Noen mennesker blir også født med trangere spinalkanal enn normalt, kalt kongenital spinal stenose.
Smertemekanismene rundt spinal stenose er ikke klarlagt, men er koblet til den mekaniske påvirkelsen på nervene. Men det er flere faktorer i spill, siden flere pasienter med diagnosen bekreftet på MR ikke har noen smerter eller plager.
Symptomer
- Diffus, verkende smerte i rygg og/eller brennende smerte bakside lår, utside legger og føtter.
- Snikende symptomer
- Stikkende smerte og nummenhet, kramper og svakhet i beina
- Forverres av gange
- Blir bedre av å krumme korsryggen
- Stopper ofte opp og bøyer seg fram eller setter seg ned
- Bedre å gå oppover
- Går ofte bra å sykle
Noen kan oppleve nummenhet i skrittet og problem med vannlating. Viktig å ta umiddelbar kontakt med legevakt i en slik situasjon siden det kan være behov for rask behandling.
Diagnostikk
Diagnosen stilles på bakgrunn av sykdomshistorikk og klinisk undersøkelse. Ved mistanke om spinal stenose bekreftes dette med blant annet MR og i blant CT.
Behandling
Om ikke plagene er store så kan manuell behandling forsøkes sammen med kondisjons-, styrke- og bevegelighetstrening. Ved påtagende nervesmerter i beina, kan medikamenter i samråd med lege gi smertelindring. Ved kraftige nervesmerter over tid som ikke hjelper med smertelindring overveies operasjon.