ORD OG FORKLARINGER KAN GJØRE VONDT TIL VERRE

Tidligere har jeg skrevet om hva som kan være bevismaterialet for en smerteopplevelse. Om farene og tryggheten i oss. Hvordan dette kan gjøre at vi opplever det vi gjør. Her skal jeg forsøke å legge ut om noe jeg forsøker å tenke veldig på i min hverdag, både på jobb og privat. Ord og hvordan vi forklarer. Først ønsker jeg at du leser diktet på bildet.

det er ord jeg husker

Mitt ansvar å si: Dette er generelle tanker om kommunikasjon og dens betydning på smerte. Har du tegn til sykdom skal dette utredes. I fravær av alvorlig sykdom, skal vi gjøre alt vi kan for å få deg til å unngå dårlige forventninger til å bli bedre.

Ordene vi hører fra andre, og deg selv, blir våre sanne ord. De blir en del av hvordan vi får mening og forståelse om opplevelsene og følelsene våre. En del av vår tro og oppfatning om oss selv. Hvem vi er og hva vi er i stand til. Hva vi ikke er i stand til, hvem vi ikke er. Hvordan skal jeg klare dette dette? Hva bringer fremtiden for meg?

HAR VI SOM HELSEPERSONELL RETT FOKUS?

Har du fått beskjed om at du er svak, skadet, ustabil, skjev, asymmetrisk, ute av stilling, degenerert, har ledd som en 80 åring?

Har du fått beskjed om hva du ikke skal gjøre av din naprapat, fysioterapeut, lege, kiropraktor eller osteopat? Ingen løft, ingen knebøy, ingen kryping, ingen feil stillinger, ingen sitting lenger enn 15 minutter, ingen klatring, ingen løping, ikke sitt med dårlig holdning. Ingen retur til jobb hvis det fortsatt er smerter. MR svaret ditt må se bedre ut før du kan (putt inn det som passer). At du ikke kan løpe, sitte på huk, løfte, klatre, sitte.

Tilslutt tror man at man er alle de tingene man blir fortalt. At man er svak, ustabil, ute av stilling, skadet, slitt ut, dysfunksjonell, skjev, vridd. Dette mates inn i forestillingene våre, at smerter alltid er skader, at man er ødelagt. At det er noe feil på deg. Er det en grunn for at vi blir redde? Unnvikende? Bekymret? Engstelig? Deprimert? Frustrert? Sint? Håpløs? Motløse og til slutt trekker oss tilbake?

Vi som terapeuter kan ha for stort fokus på hva som er feil på deg og hva du ikke skal gjøre. Har du en person som hjelper deg og som har det fokuset bør du ta det opp slik at man kan skifte fokus.

HAR VI SOM MEDMENNESKER RETT FOKUS?

  • Mange har sikkert fått høre eller sagt. -Vår familie har hatt svak rygg i alle år. Det er en familiesvakhet.
  • -Det er jo ikke rart du har vondt med den dårlige holdningen din… Nå må du rette deg opp.
  • Legger vi forholdene til rette for de som er sykemeldte til å faktisk bli bedre? -Kollegaen min på jobben er sykmeldt og nå så jeg han/hun på tur sammen med en venn, er det mulig?

HVILKE ORD JEG SOM TERAPEUT SIER TIL DEG BETYR NOE

Det var en kjip og destruktiv første del, men for å vise deg at ord faktisk kan skade, men det kan og gjøre deg friskere. Det vi sier: leger, terapeuter, foreldre, venner, osv betyr noe. Både for våre følelser, helse og smerteopplevelse, men og for relasjoner og andre viktige ting i livet.

Så med andre ord er forklaringsmodellene våre for dine muskel- og leddplager avgjørende for den oppfattelsen du sitter igjen med etter å ha vært hos oss.

ORDETS BETYDNING FOR OSS

Som eksemplene over kan ordene vi terapeuter bruker kan være en del av bevismaterialet som kan starte tankeganger om egne plager. Det kan resultere i endret adferd og fysiologi. Eksempler på dette er beskyttelse. Som spente muskler og nedsatt respirasjon. Man blir da knytt og spent. Dette kan gi økt følsomhet i nervesystemet og føre til at ikke-skadelig stimulus oppleves som smertefullt (allodyni og sekundær hyperalgesi). Smerten kan øke nivåene av hormonene adrenalin og nor-adrenalin og påvirke flere organer via det ikke viljestyrte nervesystemet. Nivåer av andre stresshormoner som kortisol kan øke for å opprettholde en følelse av homeostase (balanse) og immunsystemet kan bli svekket og påvirke restitusjonen.

ORD OG FORKLARINGSMODELLER

Om du får beskjed at senen er flisete og henger i en tynn tråd som et morkent tau. Har du da lyst til å belaste den senen? Jeg tror ikke det, og jeg ville ikke selv følt at det var trygt å gjøre det om jeg fikk høre det av helsepersonell. Her kan du lese om hvorfor det er trygt å belaste en vond sene.

Mange pasienter får og beskjed om at de har knær som en 80 åring. Om du er 28 eller 43 år, ville du da tatt det positivt og tenkt at trening det må være flott for knærne mine? Sannheten er at det er i dag den beste tiltaket vi har for kneartrose.

Det gjør det med andre ord avgjørende at en god forklaring ligger til grunn for å få deg til å gjøre det som er nødvendig for at du skal gjøre tiltak, som trening, for å bli bedre. Se bare hva Steven Gerrard sier om hvordan han opplevde forklaringen til hans problem.

“Just the thought of it hurt”.

ord kan skade

CORE- TRENING

Mange som har vært hos meg får høre meg utfordre core-trening. Grunnen for det er ikke nødvendigvis at det er noe galt i core- trening, men forklaring til hvorfor du skal gjøre det er ikke bra, faktisk skadelig.

– Du har svak kjerne og ustabil rygg. For at denne skal bli stabil må du trene kjernen. Vi har ikke belegg for å si dette. Og når man tar innover seg det jeg har skrevet over om hvordan ord kan skade og man hører at kvinner har gjort abort fordi man frykter at ryggen er svak, skjør og ustabil og dermed ikke tåler å bære frem barnet. Ja, da må vi som jobber med dette ta oss i nakken og gjøre det bedre!! Dette er kanskje et ekstremt tilfelle, men hvert tilfelle er et tilfelle for mye.

Hva da med alle som til enhver tid får beskjed om å sitte rett som en prest og suge inn navlen for at ryggen er ustabil og må være rett. Slipp ut navlen og sitt som en dass. Prøv, det er ikke farlig, faktisk ganske digg innimellom. Jeg er svar skyldig for en del år siden jeg kunne jeg og gi dette rådet. Core- trening var greia…

Men hva er egentlig ryggen din? Sterk, robust og tåler enormt mye, men i mange år har vi gjort den til noe skjørt. Det må vi endre!

(NB! Det er ikke feil å sitte rett, for noen er det godt, men ikke basert på forklaringen at ryggen din er svak.)

SKULDER- IMPINGEMENT

Så hva med skulder og skuldersmerter? Her har vi i mange år snakket om at senen(e) blir klemt inn under skulderbladkanten. Dette har vi benevnt som impingement, innklemmings syndrom. Teorien har vært at strukturene i rommet under skulderbladkanten har blitt klemt inn når man løfter armen over 90 grader. Spesielt om man har en litt mer nebbete acromion- kant. Da har forklaringen vært at skulderbladkanten står som et spyd inn i senen når du kommer opp i denne posisjonen. – Så du bør ikke løfte med armen over skulderhøyde og ihvertfall ikke over hodet. Ofte får man beskjed om: «-Vi forsøker å trene først og lykkes ikke dette så må du opereres.» Med forklaringene over, legges forholdene til rette for at vi skal lykkes med trening som tiltak for dine skulderplager?

En større studie (CSAW studien) gjorde shamkirurgi (narrekirurgi) og sammenlignet dette mot normal kirurgi og trening. Det viste at det var ingen forskjell mellom å faktisk file acromion kanten og fjerne slimposen sammenlignet med narrekirurgi. Den gruppen som ble best var treningsgruppen. Problemet er nettopp her forklaringsmodellen og assosiasjonen: “for å redusere skuldersmerten din må vi redusere innklemningen”. Med andre ord må vi endre forklaringsmodellen for skulderplager og gå bort fra impingement forklaringen.

MR OG ULTRALYD

I min artikkel om min egen personlige smerteopplevelse skrev jeg om farene og tryggheten i meg. På lik linje som ord kan bli en fare i oss, kan en ultralyd undersøkelse hos meg, eller andre, bli en fare for den personen som får disse funnene beskrevet. Så hvordan jeg forklarer det og ordlegger meg om funnene har stor betydning.

Dette er kanskje det beste med ultralyd, at vi sammen kan snakke og diskutere funnene og gi en god forklaring til det vi finner. Så hva gjør radiologene i dag? Jo, de beskriver det som: “forenelige funn for alder.” Dette for å ufarliggjøre og normalisere dette. Vi vet at om vi gjør MR så finner vi mye på veldig mange friske rygger og skuldre med mer. Og man vet at man finner mer jo eldre man blir. Dette gjør at man kaller en del av disse funnene i dag for innvendige rynker.

Og ansiktsrynkene mine nedenfor gir ikke nødvendigvis ansiktssmerte. Eller mitt tynne hår beskrives heller ikke som skalpesykdom og gir meg hodepine.

ord og forklaringer innvendige rynker

VELG ORD MED OMHU, SKAP POSITIV HELSE

Les bare hva Kaveh Rashidi som er fastlege skriver. “Jeg brukte mange år på legestudiet på å lære meg å identifisere sykdom og hvordan den kan fjernes. Nå prøver jeg å lære meg å identifisere det friske og bare gjøre det nødvendige.”

Med det håper jeg at du og tenker over ordbruk du selv velger å bruke til de rundt deg. Og har du en terapeut som har større fokus på hva som er feil med deg eller hva du ikke skal gjøre. Snakk med den personen for det er avgjørende med en positiv helse!

Skrevet av Aleksander Treidene