Spondylolistese

Ordet spondylolistese kommer fra de greske ordene «spondylos» som betyr virvel og «olistes» som betyr glidning. Det innebærer at en virvel glir i forhold til underliggende virvel.

Det finnes ulike typer av spondylolistese. Medfødte, defekter eller fraktur i virvelens bakre del og degenerative er noen kategoriene. Forekomsten av spondylolistese i befolkningen er ca 4-6%.

Type 1, Dysplastisk

Forekommer vanligvis mellom L5 og S1 (nederste ryggvirvelen i ryggen og korsbenet) på grunn av en medfødt forandring.

Type 2, Istmisk

Forårsakes av en defekt eller fraktur i virvelens bakre del og er den vanligste typen av spondylolistese. Finnes i 90% av tilfellene i den nederste ryggvirvelen (L5) og nest vanligst i virvelen over (L4).

Type 3, Degenerative

Kommer av degenerative forandringer i skiven og facettleddene (leddene som er mellom virvlene) som fører til en ustabilitet mellom noen av virvlene. Vanligst hos kvinner på nivået L4-L5. Forekommer sjeldent at det er noen defekt i virvelbuen.

Grad av glidning

Det finnes flere ulike metoder å utrede grad av glidningen radiologisk. Den vanligste er Meyerding-klassifiering der graden av glidning beskrives i prosent glidning av den øvre virvelen i forhold til den virvelen som er under. Grad 1 (0-25%), grad 2 (25-50%), grad 3 (50-75%), grad 4 (75-100%).

Symptom

De fleste pasienter med spondylolistese har ingen problemer og får det heller ikke i løpet av livet. Diagnosen stilles derfor ofte i sammenheng med undersøkelse av et annet problem.

Ryggsmerte er det vanligste symptomet og smertene skiller seg ikke nevneverdig fra andre vanlige typer av ryggsmerter. Ofte lokalisert til nedre delen av ryggen med referert smerte ut i sete og baksiden av låret/-ene. Ofte forverres smertene av tunge løft og visse bevegelser, men avlastes i hvile.

Behandling

De fleste pasienter med spondylistese får ingen eller lette plager bare fra ryggen. I de tilfellene man får plager og glidningen er liten så er prognosen bra og man klarer seg fint med konservativ behandling. Behandlingen går etter samme prinsipper som ved andre ryggsmerter. Manuell behandling, styrketrening av korsrygg og tilpassing av aktivitet og belastning.

Ved større glidninger som ikke svarer på konservativ behandling tas en vurdering om andre tiltak som f.eks operasjon bør utføres.

Referanse: Tullberg, T., Branth, B. Ryggen, Liber AB, 2010.