Ukategorisert
Her kan du lese noen smertehistorier som utfordrer at om man har masse signalering fra et skadet området så skal man ha smerte. Smerte er komplekst og noen ganger vanskelig å forstå. Er det slik at mye smerte er det samme som mye skade? Kan man ha ingen smerte og stor skade?
LITE SKADE, MYE SMERTE
Har du noen gang hørt smertehistorien om den 29 år gamle håndverkeren som hoppet ned på en 15 cm lang spiker og som gikk tvers gjennom skoen?
Han hadde store smerte og ble kjørt til sykehuset. Her fikk han sterke smertestillende medikamenter og legene trakk spikeren ut. Etter hvert som de tar skoen av, finner de til alles overraskelse, ingen blod eller sår. Det viser seg at spikeren hadde gått opp MELLOM tærne.
Ovennevnte smertehistorier gir mening hvis vi forstår smerte som en beskyttende mekanisme. Synet av spikeren gjennom foten og en opplevelse av at dette er farlig var tilstrekkelig for å skape et behov for beskyttelse. Andre eksempler på smerte uten skade kan være hjernefrysning/ brain freeze (når du spiser is for fort) eller fantom smerte (smerte i en kroppsdel du ikke har). Et annet eksempel er papirkutt i hånd eller fingre. Dette gjør fryktelig vondt, men selve skaden er ytterst liten.
Kanskje du til og med har fått et blåmerke som du ikke aner når oppstod? Eller har gjort barnet ditt oppmerksom på at han eller hun blør også begynner det å gråte.
En annen gjengkjennbar hverdags erfaring kan være når du har vært ute på vinteren og kommer inn for å vaske hendene. Da er vannet, veldig varmt og det gjør ganske vondt. Eller du kommer inn i dusjen etter kona/ mannen din og vannet er alt for varmt.
Dette er noen smertehistorier på ingen skade, mye smerte.
STOR SKADE, INGEN SMERTE
Se for deg at du tråkker over i det du skal over en vei. I samme øyeblikk kommer det en buss i mot deg som holder på å kjøre over deg. I en slik situasjon ville du nok ikke opplevd særlig smerte i ankelen. Hvorfor? Fordi overlevelse er viktigere enn hva som skjedde med ankelen din. Disse eksemplene ser man under store katastrofer hvor armer er slitt av og ting står ut av hodet. Det er viktigere å komme unna faren og overleve enn hva som har skjedd med armen eller hva som står ut av hodet. Det kan til og med være slik at det er først når man er ute av fare at man innser de andre skadene.
Fjellklatreren Aaron Ralston satte seg fast når han skulle gå ned fra Blue John Canyon i sørøstlige Utah. Han fikk da en stor stein over sin høyre arm. Etter seks dager måtte han amputere underarmen på seg selv med en sløv lommekniv, komme seg gjennom dalen, rapellere ned en 20 meter høyde og gå 7 kilometer for å komme i sikkerhet. Situasjonen man er i betyr noe. I dette tilfelle er overlevelse viktigere enn det å beskytte armen. Dette hadde nok ingen klart hjemme i hagen om armen satt fast.
Basketballspilleren Kevin Ware knakk leggbenet sitt tvers av under en NBA kamp. Han sa selv i et intervju i etterkant at «Jeg kunne ikke tro det selv, men jeg opplevde ærlig talt ikke noe smerte. Det var mer et sjokk». Om du ønsker kan du Google han så kan du se film og bilde, jeg lar vær å legge det ved her.
BUDSKAPET
Så budskapet er. Smerte kan ikke brukes som et sikkert tegn på skade. Det kan ikke fortelle om noe er skadet eller ikke. Og heller ikke hvor stor en skade eventuelt er. Smerte er en individuell opplevelse og kan påvirkes av situasjonen, tidligere erfaringer og mange andre faktorer. Les her om hva ord, kommunikasjon og forklaringer kan bety.
Jeg håper du likte denne artikkelen om smertehistorier og at det ga inspirasjon.
Smerte fra muskler og ledd kan være en begrensende faktor for om man trener eller ikke. Her kan du lese om man kan trene med smerte.
SMERTE, NOTA BENE
Husk at smerte er en individuell opplevelse og erfaring. Det er mange faktorer som påvirker den. Trenger du hjelp, undersøkelse og veiledning kontakt din lege eller terapeut for hjelp.
AKUTTE SMERTER
Mange tenker at om man har smerte så kan man ikke løpe, sykle eller gjøre noe annet som man synes er meningsfylt. Mange tenker at mer smerte av en aktivitet betyr at man skader det området man har vondt i mer. Ved akuttskader kan det være at man skal la det skadde området få ro en kort periode, respektere legningstiden. MEN en viss mengde aktivitet/bevegelse/belastning vil være klokt ganske tidlig, selv om det kan sees på som relativ hvile i forhold til aktivitetsnivået før skadene. Denne studien indikerer at både tiden for å returnere til sin idrett reduseres og at man forkortet smerte ved å komme tidlig i gang med sin rehabilitering. (2.)
Eksempelvis etter overtråkk i ankelen bør den få ro noen dager før man starter på rehabiliteringen sin, bygger seg opp over de neste ukene til å komme tilbake i den aktivitet man ønsker. Men mest sannsynlig ved normale tilfeller så har smerten din avtatt lenge før selve skaden er ferdig leget. Det samme gjelder også ved eksempelvis en korsbåndsskade, avrivning av en muskel eller sene. Ved akuttskader kan du lese denne artikkelen som oppdaterer POLICE/ PRICE prinsippet. Peace & Love.
Derimot ved langvarige plager så er det annerledes.
LANGVARIGE SMERTER
Når man har vondt så er det slik at vi mennesker velger å beskytte dette området, naturlig nok. Det er det smerte er til for, få oss til å agere og gjøre noe. Eksempelvis la området få ro, ikke bevege, beskytte. I akutte skader som nevnt over er det enkelt å forstå. Vev i kroppen er leget innen 3-6 måneder. Men hva da når dette vevet har grodd og man fortsatt har vondt?
Når det gjelder noe vi har hatt vondt i lenge er det annerledes enn ved akutte skader. Da er det bufferen for smerte som reduseres og vi får smerte av alt og ingenting. Det kan da være at nervesystemet vårt er for flink til å beskytte oss. En av flere ting man da kan gjøre er å gradvis eksponeres tilbake i den aktiviteten man ønsker.
Vi vet at om man har langvarige smerter i muskler og ledd kan meningsfulle aktiviteter være viktig for å snu smerter og utfordringer. Rett og slett være den nye starten i livet. Det handler ikke om å gi opp, men akseptere at man må gjøre en forandring. Eksempelvis komme i gang med trening og bevegelse.
Andre ting kan være å få flere timer søvn pr. dag, endre litt i kostholdet, ha det bedre med seg selv, stresse mindre, gjøre mer av det som betyr noe osv.
Har du spurt deg selv: Hva ville du gjort om smerte var et mindre problem for deg?
Så kan man trene med smerte?
Ja, det er trygt å komme i gang å trene selv om man har smerte, men det er selvfølgelig nyanser. Det finnes de som blant annet er for tøffe med smerte. Det er ikke smart å være på ytterpunktene, det handler om å finne balanse. Her kan du lese om en strategi du kan følge.
Vi vet blant annet at smerte korrelerer dårlig med skade. Man kan ha mye smerte og lite skade. Man kan ha ingen smerte og stor skade. (1.)
Her kan du lese om ulike smerte historier og relasjonen mellom smerte og skade.
VEIEN VIDERE
La oss si at du har hatt vondt lenge og ikke beveget deg slik du gjorde tidligere. Nå har du bestemt deg for å komme i gang igjen. Hva er det vanligste man gjør? Jo, starter der man husker man var tidligere. Kroppen har ikke vært i gang med trening på lenge, også økes dette i prosent veldig mye. Bufferen for hva senene, musklene, leddene og nervesystemet ditt nå er vant med er ikke der det var også får man kanskje økende smerte igjen.
Da er det godt å vite at mer smerte ikke nødvendigvis betyr mer skade!
HÅNDBALLSPILLEREN
For en håndballspiller som trener kast igjennom hele sesongen, er det veldig vanlig at man tar seg fri fra håndballen på sommeren. Da trener man mer løp og styrketrening. Når man da skal ta opp håndballen i juli/ august så får mange skuldersmerter. De har ikke kastet på lenge også kaster de veldig mye igjen. Mao en håndballspiller bør kaste litt igjennom hele ferien for at det ikke skal bli et problem.
KROPPENS UTROLIGE TILPASNINGEVNE
Musklene, senene, leddene, nervesystemet, kroppen vår, er ekstremt tilpasningsdyktige. Vi kan være late og overvektige, skjeve og ha ulike funn på MR, ultralyd og røntgen. Men allikevel trene oss opp til å gjennomføre de mest utrolige ting. Vi er ikke statiske biler, men et økosystem som kan adapteres. Hvordan kunne ellers en gravid kvinne forandret seg så mye på 9. måneder?
Hvordan kan personene på bildet under forandres slik?
HVOR MYE KAN JEG DA GJØRE?
Så da er spørsmålet før du setter i gang: Hva er kroppen vant med de siste ukene/ månedene og hvor starter jeg?
Eksempelvis om det er løping. Se på hvor mye du har løpt den siste tiden før du legger ut på tur. Er det 3 km en gang for 5 uker siden, så er det ikke sikkert det er så lurt å løpe 10. km. i dag. Heller ikke 5. km. 4. dager på rad. Start med en dose / mengde du tenker er fornuftig. Skulle du få vondt av dette så reduser til halvparten. Når du har funnet din optimale belastning så kan du uke etter uke øke sakte, men sikkert.
Med det håper jeg du har fått svar på om man kan trene med smerte!
LES MER HER OM HVOR MYE SMERTE SOM ER «GREIT» Å TRENE MED.
LYKKE TIL!
1. Pain and the Neuromatrix in the Brain, Ronald Melzack
2. Early versus Delayed Rehabilitation after Acute Muscle Injury, NEMJ, December 1, 2017
En naprapat er en terapeut som jobber med smertetilstander relatert til nerve, muskel og skjelett. Vi jobber med alt fra toppidrettsutøvere til kontorarbeidere.
Som behandler har vi fokus på at du skal føle deg trygg og ivaretatt. Du får forklare din problemstilling dyptgående, før du undersøkes grundig. Deretter legges en plan for hvordan du på den mest effektive måten kan bli smertefri og velfungerende.
Behandlingsplanen vil bestå av følgende deler:
• Individualisert behandling med manuelle teknikker
• Tilpasning av hverdag og treningsaktiviteter
• Individuell forklaring av din smertetilstand
• Treningsprogram med hjemmeøvelser
Kontakt oss eller bestill time
Mer kraft, mer lengde!
Lange golfslag er et ønske mange har. Vi er avhengige av en del ulike faktorer for å oppnå dette, og en av faktorene er styrke. Derfor skal vi vise to øvelser som kan være med å gi deg den styrken du trenger for å få lengre slaglengde!
Lykke til!
Ønsker du å komme i kontakt med oss på klinikken? Klikk her for kontaktinformasjon.
Av Alexander Meland, naprapat hos Naprapat og Helse AS ved Sandefjord Helsepark.
En av nøkkelfatorene for god fysisk helse er benstyrke. Se videoen for tips til trening av dette!
Vi nevner 5 grunner til å bedre din benstyrke:
– Benstyrke bedrer din arbeidsøkonomi.
– Benstyrke er prestasjonsøkende OGSÅ i utholdenhetsidretter
– Benstyrke gjør dine daglige aktiviteter lettere
– Benstyrke øker testosteron-nivået pga at det er en øvelse som belaster hele kroppen
– Benstyrke gjør deg mindre utsatt for skader. Visste du at ved å kjøre tunge knebøy kan tykkelsen på leddbånd øke?
Få i gang hoftene for en bedre golfsving!
Føler du deg stiv i hoftene og sliter med utføre ulike bevegelser i hofteleddet? Det å kunne ta ut bevegelse i hofteleddet er en viktig del av golfsvingen. Mange føler seg stive, andre sliter med forutsetningene for å ta ut bevegelse her på grunn av slitasje for eksempel. Mens andre har forutsetningene for å klare det, men kompenserer med andre kroppsdeler fordi kroppen har ikke lært seg å ta ut den bevegelse som den skal i hofteleddet. Disse øvelsene kan være med å forbedre dette.
Ønsker du å komme i kontakt med oss på klinikken? Klikk her for kontaktinformasjon.
Av Alexander Meland, naprapat hos Naprapat og Helse AS ved Sandefjord Helsepark.
Denne artikkelen handler om en faktor som påvirker holdningen ved adressering av ballen. En god holdning kan være forskjellen på en god og dårlig golfsving, men også være med på å redusere risikoen for problemer i for eksempel korsrygg.
Går man nedover rangen eller står på første tee med en gruppe helt nye mennesker så ser man et bredt spekter av ulike golfsvinger og folk adresserer ballen ulikt. Og som så mye annet er det nok ingen definitiv fasit. Har du en sving eller holdning som fungerer bra og som du er komfortabel med er det ikke sikkert det er nødvendig å gjøre endringer. Men, slår du ikke ballen som du ønsker kan en dårlig holdning ved oppstilling være årsaken til at svingen ikke fungerer. Da kan noen endringer være gull verdt.
Det eksisterer nok en felles enighet blant de fleste golfinstruktører om hvordan en golfoppstilling burde se ut. Mange snakker om en atletisk oppstilling som gjør kroppen klar for bevegelse samt optimaliserer muligheten for å produsere en bra sving.
En mindre gunstig oppstilling ser eksempelvis slik ut:
Noe av det Rory mestrer bra er å ha en nøytral og relativt avslappet rygg. Det er en følge av at han bøyer i hofteleddet. I det andre eksempelet tar han ut for mye eller for lite bevegelse i hofteleddet. Dette gjør at han må kompensere med å bøye korsryggen mer framover eller bakover som kan påvirke svingen negativt da det blir vanskeligere å bevege seg som ønsket.
Hip Hinge
Det høres lett ut å bøye i hofta, men for mange er dette faktisk vanskelig. Man har over lang tid trodd at man kanskje gjør det, men i realiteten tas mesteparten av bevegelsen ut i korsryggen. Derfor kan denne øvelsen være bra for å lære å ta ut bevegelsen i hoftene når man bøyer kroppen fremover.
Ønsker du å komme i kontakt med oss på klinikken? Klikk her for kontaktinformasjon.
Av Alexander Meland, naprapat hos Naprapat og Helse AS ved Sandefjord Helsepark.
Ønsker du en bedre golfsving?
Har du noen gang tenkt over hvor atletiske svingene til proffene på Europa- eller PGA touren er? Full av inspirasjon og forhåpning har du kanskje filmet din egen sving, med håp om at svingen din ser noenlunde lik ut. Realiteten viser seg ganske annerledes når du ser at du ikke er i nærheten av å nå de samme posisjonene som det proffene klarer. Dette er selvfølgelig på grunn av at de legger ned flere hundre timer i trening sammenlignet med en vanlig amatør. Men det er noen grep som vi kan gjøre hjemme og på rangen for å komme litt nærmere enn bedre og mer atletisk golfsving.
Få i gang brystryggen
I denne artikkelen skal vi ta for oss et område i ryggen som kan være en av nøklene for at du skal bli en bedre golfer. Det er mange faktorer som spiller inn for å forbedre en golfsving, og det å ha god bevegelighet i brystryggen er en av dem. Brystryggen befinner seg mellom nakken og korsryggen, og er et område hvor mange er eller føler at bevegeligheten er dårlig. Dette kan det være flere ulike årsaker til. Noen har tilstander i ryggen som gjør at bevegeligheten ikke kan bli veldig mye bedre. Men for de aller fleste kommer dette av at man ikke utnytter og utfordrer det potensiale for bevegelighet som vi har i dette område. Så hvis du føler at brystryggen er et hinder i din golfsving. Kan en liten innsats med fokus på dette område være en” game changer”.
Vi skal i denne posten vise dere første av totalt 4 øvelser for å bedre bevegeligheten i brystryggen. Dette kan være med på bedre holdningen din når du adresserer ballen og øke rotasjonsevnen som finns her.
Øvelse 4:
Oppvarming er viktig!
I 2004 ble det publisert en studie i British Journal of Sports Medicine, som så på hvilken effekt oppvarming hadde for golfprestasjonen. Studien bestod av to grupper. En oppvarmingsgruppe som varmet opp før spill og utførte øvelsene 5 ganger i uka hjemme. Kontrollgruppen gikk rett på å slå fulle slag uten oppvarming før spill, de utførte heller ingen øvelser hjemme. Prosjektet gikk over en periode på 5 uker.
Oppvarmingen bestod av tre deler. Den første delen bestod av ulike øvelser som fokuserte på generelle bevegelser for å få kroppen i gang, blant annet ulike rotasjonsbevegelser av overkroppen. I den andre delen utførte deltakerne forskjellige tøyeøvelser og til slutt utførte de golfsvinger uten ball. Forfatterne av studien konkluderte med at å varme opp før spill øker prestasjonen signifikant, og økte enda mer hvis øvelsene ble utført hjemme.
Sørg derfor for å varme godt opp før du skal spille en runde, samt gjøre litt trening hjemme. Det er en god investering for å øke sjansene til å spille bedre golf. Denne øvelsen kan brukes for å «få i gang» kroppen gjennom blant annet rotasjonsøvelser.
Øvelse 3:
Hva sier forskningen?
I en review-studie gjort av Evans og Tuttle i 2015, belyses noen av de fysiske faktorene som er anbefalt å jobbe med for en optimal «golf-form». Blant annet nevner de at en viss fleksibilitet i overkroppen og at muskelgrupper i rygg og hofter spiller viktige roller for en kraftfull og effektiv golfsving. Derfor kan en øvelse som overhead-squat være en fin øvelse siden man jobber med begge aspekter.
Øvelse 2:
Øvelse 1:
Ønsker du å komme i kontakt med oss på klinikken? Klikk her for kontaktinformasjon.
Av Alexander Meland, naprapat hos Naprapat og Helse AS ved Sandefjord Helsepark.
Referanse:
Fradkin AJ, Sherman CA, Finch CF. Improving golf performance with a warm up conditioning programme. Br J Sports Med 2004;38:762–765
Evans K, Tuttle N. Improving performance in golf: current research and implications from a clinical perspective. Braz J Phys Ther. 2015 Sept‐Oct; 19(5):381‐389
Være med i håndball garderoben?
Mange spillere i håndball og fotball kan slite med smerter i hælen.
Dersom det er fettputen under hælen som har fått får stor belastning kan den teipes slik vi her gjør på en av spillerne i Sandefjord Håndball
Det er viktig å presisere at vi har en rekke andre plager og diagnoser som kan gi plager i og rundt Hælen. Vi kan nevne: slimpose, achilles, achilles festet og plantarfascitt. Ta kontakt med oss dersom du har idrettsskader som bør undersøkes eller behandles.
Her kan du lese mer om ulike diagnoser vi jobber med.
Dette er den tredje øvelsen for en bedre golfsving hvor vi fokuserer på brystryggen. Dette er en fin videreføring av de foregående øvelsene. Her skal dere få jobbe med evnen til å rette opp ryggen samtidig som du roterer.
Oppvarming er viktig!
I 2004 ble det publisert en studie i British Journal of Sports Medicine, som så på hvilken effekt oppvarming hadde for golfprestasjonen. Studien bestod av to grupper. En oppvarmingsgruppe som varmet opp før spill og utførte øvelsene 5 ganger i uka hjemme. Kontrollgruppen gikk rett på å slå fulle slag uten oppvarming før spill, de utførte heller ingen øvelser hjemme. Prosjektet gikk over en periode på 5 uker.
Oppvarmingen bestod av tre deler. Den første delen bestod av ulike øvelser som fokuserte på generelle bevegelser for å få kroppen i gang, blant annet ulike rotasjonsbevegelser av overkroppen. I den andre delen utførte deltakerne forskjellige tøyeøvelser og til slutt utførte de golfsvinger uten ball. Forfatterne av studien konkluderte med at å varme opp før spill øker prestasjonen signifikant, og økte enda mer hvis øvelsene ble utført hjemme.
Sørg derfor for å varme godt opp før du skal spille en runde, samt gjøre litt trening hjemme. Det er en god investering for å øke sjansene til å spille bedre golf. Denne øvelsen kan brukes for å «få i gang» kroppen gjennom blant annet rotasjonsøvelser.
Lykke til!
Ønsker du å komme i kontakt med oss på klinikken? Klikk her for kontaktinformasjon.
Av Alexander Meland, naprapat hos Naprapat og Helse AS ved Sandefjord Helsepark.
Referanse:
Fradkin AJ, Sherman CA, Finch CF. Improving golf performance with a warm up conditioning programme. Br J Sports Med 2004;38:762–765
Da har endelig dagen kommet for øvelse nummer 2 i serien av øvelser som fokuserer på brystryggen. Denne øvelsen kalles overhead squat. Dette er en knebøy-øvelse hvor man holder f.eks en golfkølle over hodet. Målet med å gjøre denne er å øke evnen til å holde brystryggen rak, samt bedre styrken i underkroppen. Øvelsen er super hvis du sliter med holdningen ved adressering av golfballen og gjennom svingen.
Hva sier forskningen?
I en review-studie gjort av Evans og Tuttle i 2015, belyses noen av de fysiske faktorene som er anbefalt å jobbe med for en optimal «golf-form». Blant annet nevner de at en viss fleksibilitet i overkroppen og at muskelgrupper i rygg og hofter spiller viktige roller for en kraftfull og effektiv golfsving. Derfor kan en øvelse som overhead-squat være en fin øvelse siden man jobber med begge aspekter.
Ønsker du å komme i kontakt med oss på klinikken? Klikk her for kontaktinformasjon.
Av Alexander Meland, naprapat hos Naprapat og Helse AS ved Sandefjord Helsepark.
Referanse:
Evans K, Tuttle N. Improving performance in golf: current research and implications from a clinical perspective. Braz J Phys Ther. 2015 Sept‐Oct; 19(5):381‐389
Ønsker du en bedre golfsving?
Har du noen gang tenkt over hvor atletiske svingene til proffene på Europa- eller PGA touren er? Full av inspirasjon og forhåpning har du kanskje filmet din egen sving, med håp om at svingen din ser noenlunde lik ut. Realiteten viser seg ganske annerledes når du ser at du ikke er i nærheten av å nå de samme posisjonene som det proffene klarer. Dette er selvfølgelig på grunn av at de legger ned flere hundre timer i trening sammenlignet med en vanlig amatør. Men det er noen grep som vi kan gjøre hjemme og på rangen for å komme litt nærmere enn bedre og mer atletisk golfsving.
Få i gang brystryggen
I denne artikkelen skal vi ta for oss et område i ryggen som kan være en av nøklene for at du skal bli en bedre golfer. Det er mange faktorer som spiller inn for å forbedre en golfsving, og det å ha god bevegelighet i brystryggen er en av dem. Brystryggen befinner seg mellom nakken og korsryggen, og er et område hvor mange er eller føler at bevegeligheten er dårlig. Dette kan det være flere ulike årsaker til. Noen har tilstander i ryggen som gjør at bevegeligheten ikke kan bli veldig mye bedre. Men for de aller fleste kommer dette av at man ikke utnytter og utfordrer det potensiale for bevegelighet som vi har i dette område. Så hvis du føler at brystryggen er et hinder i din golfsving. Kan en liten innsats med fokus på dette område være en” game changer”.
Vi skal i denne posten vise dere første av totalt 4 øvelser for å bedre bevegeligheten i brystryggen. Dette kan være med på bedre holdningen din når du adresserer ballen og øke rotasjonsevnen som finns her.
Ønsker du å komme i kontakt med oss på klinikken? Klikk her for kontaktinformasjon.
Av Alexander Meland, naprapat hos Naprapat og Helse AS ved Sandefjord Helsepark.
1. januar overtar vi kontorene i 3. etasje på Sandefjord Helsepark. Om du, eller noen du kjenner ønsker å trene i et uformelt og trivelig miljø for 199,- så kontakt at@helsepark.no for medlemskap eller spørsmål! Vi gleder oss til å flytte og vet at dette skal bli bra også for våre pasienter! Følg oss på Facebook for oppdateringer.
Vi ser frem til å se deg hos oss i våre nye lokaler!
Mennesket er bedriftens viktigste ressurs
Et hvert tiltak for at personalet skal trives og fungere bra i sitt arbeid er en lønnsom investering.
Arbeidsskader er en stor utgift framfor alt regnet i menneskelige lidelser, men også bedriftsøkonomisk.
Ta kontakt for et uforpliktende møte!
Alexander Meland er 26 år og er fra Helgerød. Han begynte på fysioterapistudier hvor han studerte i et halvt år for så å bytte til naprapatstudier i Sverige, Stockholm. Januar 2015 var han ferdigutdannet og etter det har han jobbet i Stavanger. Han begynner å jobbe hos oss i Naprapat og Helse fra mandag 2. november 2015.
Han har i mange år vært en ivrig fotballspiller. Fotballkarrieren startet i Helgerød hvor han spilte i ca. 10 år før ferden gikk videre til Sandefjord Fotball. I SF fikk han kjenne på hva som skulle til for å bli en profesjonell fotballspiller, noe han kan ta med seg videre i yrket som naprapat. Etter det gikk turen videre til Fram Larvik, hvor det ble spill i 2. og 3.divisjon. Ved siden av fotball og jobb, går det også mye tid til golf og som en fullendt medlem i Naprapat og Helse har han gått til innkjøp av landeveissykkel.
Alexander Meland har blant annet sin egen blogg om golf som du kan lese her.