smerte

Skuldersmerter en krevende hindring i hverdagen

Skuldersmerter kan være en krevende hindring i hverdagen, som påvirker alt fra arbeid til fritidsaktiviteter. Ultralyd skulder kan være et viktig bidrag på veien til bedring. Hos Naprapat og Helse i Sandefjord, på Sandefjord Helsepark, tilbyr Aleksander Treidene ultralyd som en del av en omfattende tilnærming til diagnostikk og behandling av skulderproblemer.

Hva innebærer ultralyd for skulderen?

Ultralyd anvendes for å fremstille detaljerte bilder av skulderens strukturer, inkludert muskler, sener, leddbånd og ledd. Denne prosessen er helt smertefri og gir verdifull innsikt som er avgjørende for diagnose i tillegg til din historie og den fysiske undersøkelsen hos oss. Dermed optimaliserer vi den etterfølgende behandlingen.

Klikk her for å se Aleksander sine «go to» skulderøvelser.

Fordeler med ultralyd av skulder i Sandefjord

1. Mer presis diagnostikk: Fremmer en dypere forståelse av den underliggende årsaken til skuldersmerte.
2. Sikkerhet og komfort: Ultralyd er en trygg metode som unngår bruk av stråling, og er derfor skånsom mot pasienten.
3. Effektiv og tidseffektivitet: Tillater rask tolkning av resultater, som bidrar til umiddelbar planlegging av behandling.
4. Samtale om funnene mellom din terapeut og deg: Istedenfor å vente i flere uker på svar så får du samtidig som terapeuten undersøker deg, forklart ditt unike problem på en forståelig og pedagogisk måte.
5. Fleksibel vurdering: Evnen til å vurdere skulderen under bevegelse tilbyr en unik innsikt som ofte er utilgjengelig gjennom andre diagnostiske metoder.

Velg Naprapat og Helse for ultralydundersøkelse av skulder

I vår Sandefjord-klinikk tilbyr vi skreddersydd hjelp ved å bruke ultralyd for mer presis diagnose. Dette sikrer behandlingsplaner som målrettet adresserer og løser den unike årsaken til dine symptomer.

Ultralyd av skulder

Skuldersmerter krever en informert og nøye vurdert tilnærming. Med ultralyd som et nøkkelverktøy i vår diagnostiske arsenal, står Naprapat og Helse i Sandefjord klar til å hjelpe deg på veien mot bedre skulderhelse og mindre smerter.

Din historie og vår grundige fysiske undersøkelse danner grunnlaget for vår tilnærming. Ved å kombinere dette med innsikt fra ultralyd, kan vi skreddersy en behandlingsplan som adresserer dine unike behov.

Kontakt oss

Har du skuldersmerter? Ta kontakt for å utforske hvordan vi kan hjelpe deg med å oppnå en mer komfortabel og aktiv livsstil.

Klikk her for å bestille time direkte hos Aleksander Treidene, som gjør disse undersøkelsene av skulder hos oss. Eller du kan ringe 33448205.

Har du smerter fra akilles, ankel, kne, hofte eller albue så kan han og hjelpe deg med dette.

Visste du at Aleksander også hjelper personer digitalt? Sjekk ut SeneFix.

Julen er her, og nissen har fått en rekke henvendelser om ønsker til jul. Julenissen ser på alle ønsker som er kommet inn og han har en liste med kommentarer om man har vært snill eller ikke. Gjort gode eller dårlige ting. Noen ganger skriver han hvorfor man noen ganger kan unnskylde en ikke så god handling. Julenissen vet jo at alle kan gjøre rett eller feil og at alle kan gjøre noe mindre bra innimellom, for det er jo slik man lærer å skille mellom gode og mindre gode handlinger. Så hva har det med smerte å gjøre?

Det jeg nå skal fortelle deg er det viktig å si følgende om. Det kan oppleves som vanskelig og kan kanskje skape konflikt mot din nåværende forståelse.

Jeg håper å så et frø

Du skal vite at disse tingene som jeg skriver om har jeg og flere med meg brukt lang tid på å forsøke å forstå. Og ikke minst har det tatt meg lang tid å endre mine tanker og meninger rundt dette. Derfor er det viktig å understreke at jeg ikke forventer at du skal svelge dette med en gang, men jeg håper det kan skape en ny nysgjerrighet for smerte og at du kanskje ønsker å lære deg litt mer.

Tidligere har jeg skrevet om ulike smertehistorier som viser at korrelasjonen mellom skade og smerte er dårlig. Jeg har også skrevet om det å trene med smerte. Så spør du kanskje deg selv spørsmålet. Er det slik at det som skjer ute i kroppen ikke har noe å si? Jo, det har det! Men kanskje i mindre grad enn man har ment tidligere?

Kroppens alarmsystem

Du har et fantastisk alarmsystem, nervesystemet ditt. Dette systemet skal du lytte til og spesielt om du har fått NYE symptomer som ikke er blitt undersøkt. Alvorlig sykdom skal og må utelukkes! Så om du har smerter som ikke er undersøkt kontakt din fastlege. Først når det er utelukket kan man gå videre med det du kan lese om under.

Hva kan du forvente av denne informasjonen?

Smerte er en personlig opplevelse og erfaring. Jeg er utrolig ydmyk for din historie og det ytterst lite jeg vet om den og ditt levde liv. Vi som jobber med dette kan noe om smerte, men det er du som er eksperten på din smerte! Du kjenner den, bedre enn jeg eller andre gjør.

Husk og at dette ikke er en behandling. Ingen kan snakke og forklare deg smertefri (både jeg og flere har gjort den feilen). Det handler om å forstå hvor kompleks smerten din er og at den alltid er helt ekte. Det kan hjelpe deg med å gi mer fornuft til hvorfor det som skjer med deg, skjer. Slik at du kan bli mer aktiv, utfordre deg selv, håndtere forverringer, takle endringsbare og ikke – endringsbare faktorer i livet ditt.

Bevismateriale

I boken Explain Pain forklarer Mosley og Butler om smerte og hva som kan påvirke dette. «Om nervesystemet og hjernen vår har nok bevis for at man er i fare så vil det beskytte oss og man vil da oppleve smerte». Dette bevismaterialet kan være omtrent hva som helst og dette kan du lese mer om lenger ned.

Smerte og beskyttelse

Hjernen vår gjør hele tiden en kompleks vurdering av alt, som for oss personlig kan være en fare / trussel eller trygghet / sikkerhet mot deg og overlevelsen av kroppen din.

Alle disse tingene analyseres av forsvarssystemene dine for å vurdere hvor stor trusselen er og hva dette gjør for sikkerhetsbildet ditt. Samtidig i alt dette er det ikke bare hjernen som er ansvarlig for forsvarsmekanismer som smerte, men også immunforsvaret ditt som samarbeider med alle celler i hjernen og nervesystemet. Det kalles ‘kontrollsystemene’. For å holde kontroll over deg og kroppen din, er disse systemene ansvarlige for å produsere smerte, betennelse, hevelse, utmattelse, sinne, glede, frykt, angst. Ja, alt du kan forestille deg for å produsere ikke bare kroppslige prosesser, men også atferd i deg som kan være gunstig for deg og din kropp.

Farene og trygghetene i deg, ditt bevismateriale

Så hvorfor startet jeg å snakke om Julenissens snill og slem liste? Jo, fordi at man kan tenke på dette som en metafor for ditt bevismaterial. Hva er dette bevismaterialet og hvordan du kan forstå hvorfor du opplever det du gjør. Hva i det bevismaterialet kan du endre på for å komme på rett spor mot å ikke ha de samme plagene og få en bedre helse. På denne måten kan du skape en forståelse over situasjonen din og hva du kan ta tak i for å hjelpe deg selv i rett retning. Så vær snill med deg selv og gjør noe noe godt for deg som kan bety en stor forskjell for din helse.

• Farer i deg (FID)
• Trygghet i deg (TID)

Om listen med farer er lenger enn trygghet er bevismaterialet tilstrekkelig og det kan være at du opplever smerte.

Eksempler på farer og trygghet er:

• Ting som skjer i kroppen
• Ting jeg gjør
• Ting jeg sier
• Ting jeg tror og tenker
• Mennesker i livet
• Steder jeg er på
• Ting jeg hører / ser / kjenner lukten eller smaken av / tar på

NB! Bildet under er med engelsk tekst. Farer på venstre (DIMs) og tryggheter på høyre (SIMs).

Min personlige historie

For å eksemplifisere dette igjennom meg selv skal jeg dele en historie for akkurat 5 år siden. Jeg fikk forferdelige mage- og ryggsmerter. De var vonde igjennom dagen, men mot kvelden og natten ble de uutholdelige. Så vonde at jeg vred meg på badegulvet i timevis for så å komme meg på jobb utpå morgenen. På 3. dagen var jeg helt på felgen og klarte ikke mer. Det endte med at jeg fikk sterke smertestillende på morgenen og endelig fikk litt hvile. For en lettelse. De verste smertene roet seg, men var der fortsatt.

Tankene begynte å svirre, nå blir jeg urolig. Jeg fikk katastrofetanker. Jeg grublet. Jeg ligger på badegulvet og tenker at livet er snart over. Må jeg øke på livsforsikringene? Dette kan jeg se tilbake på og himle med øyene og smile av, men der og da var det høyst relevant.

For å utelukke sykdom ble jeg sendt på ultralyd av mage og MR av ryggen. Der fant man ingenting. INGENTING! Noe måtte være galt med meg. Men det var også bra at man ikke fant noe. Dagene gikk og jeg ble sakte bedre.

Min refleksjon

Det tok meg noen år før jeg reflekterte over hva som kan ha foregått. Det er nok først nå når jeg forstår mer om smerte at jeg virkelig kan reflektere over det.

Så hva mener jeg med det?

La oss gå tilbake til farer og trygghet. I denne tiden i livet mitt hadde jeg det i utgangspunktet veldig bra. Flott samboer (+1 trygghet), var akkurat ferdig med å bygge hus og vi var blitt foreldre. Men jeg hadde og mye stress i livet.

Farene i meg

Husbygging ga mange uvisse ting i form av ny økonomi (+1 fare). Jeg skulle venne meg til min nye rolle som pappa og alt det ukjente som fulgte med det av bekymring (+1 fare). Jeg jobbet mye og strevde for å oppdatere meg på fag. I tillegg som selvstendig næringsdrivende så er det å ha nok å gjøre avgjørende for å kunne betale for sin familie og sin nye bolig (+1 fare). Jeg sov veldig dårlig og lite som mange småbarnsforeldre gjør (+1 fare). Hadde mindre tid for trening og aktiviteter som betydde mye for meg (+1 fare). Jeg var i en livsfase hvor jeg strevde med å falle til ro i min identitet og bli trygg i den (+1 fare ). Hadde mindre tid for meningsfulle aktiviteter hvor jeg fikk slappe av og skape muligheter for mitt nerve- og immunsystem til å roe seg ned (+1 fare). Disse tingene utkonkurrerte mine trygge deler i livet og skapte min situasjon. Det er slik jeg ser tilbake og reflekterer over det nå.

Og var det noe vev i mage/ tarm eller annet som var irritert? Ja, kanskje.

Beskyttelse og minne om smerte

Dette gjorde til dels at når vi fikk vårt andre barn slo katastrofetanker inn. Stress rundt en ukjent situasjon hvor man ikke har kontroll på alt fra søvn til barnets personlighet og helsetilstand. Usikkerhet er for oss mennesker vanskelig å håndtere. Til tider frustrasjon som bygges opp og søvnen som settes på store prøver. Og at jeg skal fortsatt prestere på mange arenaer i livet. Så innimellom kommer redselen for om jeg vil oppleve dette igjen. At disse smertene skal gjennoppstå. Så når jeg kjente tegn til magesmerter for en tid tilbake så slo frykten i meg. Dette er normalt og er våre minner om smerter på lik linje som andre minner.

Farer kan bli tryggheter

Men jeg tror selv at denne gangen var jeg mer forberedt og kunne ta tak i situasjonen. Altså mange av mine farer var nå flyttet over på trygghetssiden. Puste (+1 trygghet), ta time-out for å gjøre ting som var godt for meg (+1 trygghet), hadde mer erfaring og kunnskap om hva jeg gikk til (+1 trygghet), var i trening som for meg betyr enormt mye og gjør at jeg håndterer stress bedre og har det bedre mentale (+1 trygghet).

«Hjemsøkt hus»

Det å leve i et «hjemsøkt hus» for lenge skaper utfordringer for nervesystemet, hormonsystemet og immunsystemet vårt. Med denne metaforen mener man å være i situasjoner med mye langvarig negativt stress, frykt, uro, konflikter osv. Da er det viktig å komme over i «strandmodus». Trygt, godt, avslappet. Sagt på en annen måte skap situasjoner hvor du er trygg og har det godt! Skap en kontrast til det som er mer negativt i livet. Altså det som er meningsfulle aktiviteter for DEG!

Lykke til med å tenke igjennom dine farer og tryggheter.

Til slutt ønsker jeg deg en riktig God Jul!

Ved siden av undersøkelse og behandling er det viktig at pasientene våre får ryggøvelser de kan gjøre som egeninnsats. Du som pasient er hos oss i ca. 30 minutter. Et døgn har 48 halvtimer, det blir mange halvtimer til vi ser deg neste gang. Med andre ord bør du gjøre noe selv også. Så les under og se videoene for inspirasjon til hva du kan gjøre selv hjemme, på hytta eller et annet sted. Øvelsene krever ikke utstyr eller minimalt med utstyr og kan gjøres hvor som helst.

Ved ryggplager er smerte innvolvert. Les mer her om trening med smerte.

Her kan du lese om en strategi for trening med smerte.

Du er stjerna

Det er viktig at du tar ansvar for egen helse og setter krav i målet om det å bli bedre. Både hva gjelder funksjon og smerte. Det gir selvtillit og mestrings følelse å ta kontroll over situasjonen og ikke nødvendigvis bare være avhengig av din terapeut for å bli bedre. Vi er her for å hjelpe deg, men også gi deg de gode rådene for langvarig bedring. Det hender vi er «helter» å hjelper deg raskt, men oftest er det et samarbeid mellom oss og deg for å få deg bedre. Vi ønsker at du skal føle deg som Superman/ Superwoman, mens vi skal være mer Alfred, støtte og hjelpe deg underveis.

Ryggøvelser

Hva gjelder hvilke ryggøvelser man velger, så finnes det nødvendigvis ikke en ryggøvelse som trumfer en annen. Og hva er egentlig en spesifikk ryggøvelse? Verdens beste ryggøvelse finnes nok ikke. Derimot sier litteraturen oss at det ikke er så viktig at man gjør den eller den aktiviteten/ øvelsen, men at man gjør noe. Derfor følger her tre ulike deler. Vi har valgt å dele det inn i tøyninger, bevegelse og styrketrening.

Dog skal det sies at min bias er at styrketrening generelt sett trumfer mye. Det gir effekter både fysisk, men også mentalt. Pluss at i styrketrening gir det også den effekten vi kaller for «strength’en to length’ en. Dvs at vi får effekter både i styrkeøkning og i bevegelsesutslag til ytterpunkt.

Hvor mye? Hvilken dose.

Tenke på at det er mange faktorer som påvirker treningsdosen. Både søvn, restitusjonstid, hvor mye trening/ bevegelse du har gjort tidligere osv spiller inn. Dosen kan også forandres ved å tenke på antall repetisjoner du utfører, antall sett, hastighet, bevegelsesutslag, pust osv.

Pust

Pust i disse øvelsene er viktig. Bruk pusten din slik at du ikke spenner opp unødvendig. Smerte handler om å beskytte. Det vi gjør med musklene våre da er å spenne de opp. Da er det kanskje ikke så smart å spenne opp ytterliggere ved å suge navelen inn, holde pust osv. Bruk pusten din til å spenne av. Det roer også nervesystemet slik at det er enklere å spenne av. Skal du løfte tyngre som ved tung styrketrening kan derimot buktrykk og spenne opp være fornuftig og en forutsetning for å skape nok trykk til å få opp vekten.

Så masse lykke til og husk at MOTION IS LOTION!

Ønsker du mer oppfølgning i treningen din eksempelvis om du har risiko- eller allerede etablert sykdom? Sjekk ut https://evibase.no/

Skulderøvelser er ofte en del av behandlingen ved smerte og funksjonstap i skulder. Aleksander har og skrevet om hvordan undersøkelse, ultralyd vurdering og behandling kan foregå. Les den her!

Har du smerter når du trener disse skulderøvelsene? Ønsker du informasjon om man kan trene med smerte så les denne.

Her følger 3. øvelser som ofte er mine valg for en sterk, robust og bevegelig skulder. Disse skulderøvelsene gir jeg ofte, men det er og en vurdering fra person til person med tanke på undersøkelse, funksjon, smerte, traume- og ikke traume med mere som avgjør øvelsesvalg for den enkelte pasient. Verdens beste skulderøvelse finnes ikke, det er den du gjør som er det. Det finnes enormt mange ulike øvelser og disse er kun forslag. Vær heller ikke redd for å gjøre feil når du gjør øvelser. Ikke fokuser så mye på om det er riktig bevegelse eller rett holdning. Det begrenser, gir mindre variasjon og gjør det mer kontrollert. Bli en bevegelsesoptimist og skap bevegelsesmuligheter!

NB! Det er viktig å huske at for å bli bedre av dine skuldersmerter så handler det ikke KUN om å bli sterkere eller få øket bevegelsesutslag. Mange ting påvirker smerte og i artikkelen om skuldersmerte har jeg skrevet om andre ting som og kan forklare bedring. Faktorer som søvn, fysisk og mentalt stress, restistusjon, finne gode posisjoner å slappe av i osv. spiller inn og kan være viktig å gjøre noe med. Og som forklaring så skrev jeg og litt om expectancy violation- “forventningsbrudd” og predictive processing som forklaring på endring i smerte.

ROTASJONSØVELSE – pornstar

Grunnen for rotasjonsøvelsen er at forsking har vist at blant annet utover rotasjonskraft er viktig, spesielt for kastere. Ved å dra armen fremover får man større belastning på de musklene i skulderen som roterer armen vår utover. Og ved å få støtte på albuen får man noe mindre belastning av muskel og sene for supraspinatus. Det er ofte denne muskelen/ senen som får skylden for mye av skuldersmertene våre og derfor kan det være hensiktsmessig å avlaste denne noe. Eksempelvis i en tidlig rehabiliteringsfase. Det som og er fint med denne øvelsen er at man i tillegg til styrketrening, er i ytterposisjon og dermed får øket bevegelse. Så dette er en øvelse man kaller for «strengthen to lengthen». Som du ser av posisjonen jeg sitter i så blir denne øvelsen kalt for PORNSTAR.

Har du smerter når du trener disse skulderøvelsene? Ønsker du informasjon om man kan trene med smerte så les denne.

OVER HODET – skulderpress

Denne fordi mange opplever at det å belaste skulderen over hodet kan være utfordrende, men også fordi det gir god belastning av øvre trapezius muskelen som er involvert for mange i nakke og hodepine utfordringer. Grunnen til at jeg bruker kettlebell som en snudd på hodet, er fordi håndgrepet kan være en god ting å utfordre da det kan påvirke skulderfunksjonen.

SANSEMOTORISK – tekopp

Denne skulderøvelsen fordi skulderen skal også takle mye bevegelse i mange ulike plan. Også setter denne øvelsen også utfordring på kroppskartene våre for utførelse av bevegelse. Forsøk selv, man må faktisk tenke litt når man gjør denne.

Jeg håper du kommer i gang med skulderøvelser for å bedre funksjonen og symptombildet ditt. Om du har skulderplager når du utfører disse øvelsene anbefaler vi deg å ta kontakt slik at vi kan undersøke deg og kanskje endre litt på øvelsene eller om det er andre øvelser du trenger. Du kan også ta en titt på denne artikkelen med et forslag til strategi ved smerte og bevegelse.

LYKKE TIL MED SKULDERØVELSER!

I tidligere artikkel har jeg skrevet om man kan trene med smerte? Om du ikke har lest denne artikkelen kan du lese den her. Men hvor mye smerte er greit å trene med? Her kan du lese en generell strategi.

Hvor mye smerte som er greit å trene med er vanskelig å svare på eksakt. Det er nok ingen svar som er klar fasit da den enkelte person sin oppfatning og opplevelse av smerte er individuelt. Husk at du er selv ekspert på din egen smerte.

Smerte involverer mer enn bare fysisk belastning

Det er slik at smerte modifieres og forandres av mange ulike faktorer. Tidligere erfaringer, tanker og meninger, frykt, angst, uro, dårlig søvn, stress med mere. Mao det denne strategien ikke klarer å ta hensyn til er nettopp disse tingene.

Men her får du et forslag til en strategi som kan hjelpe deg på veien.

1. Akseptere smerten

Med dette mener jeg IKKE at man bare skal akseptere og blåse i smertene. Men at det er innenfor hva du aksepterer, tolerer her og nå. Altså hva du selv kjenner er greit. Ikke hva jeg, mannen, kona, kjæresten, venninna, kameraten eller treneren mener er greit. Hva DU kjenner er innenfor for DEG!

At den smerten du har når du gjør aktiviteten er innenfor hva du tolerer

Om den ikke er det så kan man forsøke å modifisere/ forandre øvelsen. Dvs. forandre vinkler, hastighet, antall kg, antall repetisjoner mm.

2. Roe seg ned innenfor 1-2 døgn

Den smerten du hadde når du trente, eller etterpå, skal roe seg ned til utgangspunktet innen 24-48 timer. Merk at jeg skriver til utgangspunktet, dvs. ikke til smertefri, men til der du var. Om den ikke gjør det så bør du redusere.

Hva skal du redusere til? Her kan du (snart) lese mer om dose og hvordan du kan belastningsstyre.

3. Påvirker det nattesøvn eller daglig funksjon?

Smertene av trening/ øvelser bør ikke påvirke nattesøvn negativt da vi vet at søvn er veldig viktig for smerte og for restitusjons tid.

4. Hva skjer over de neste ukene?

Symptomene skal i løpet av de neste ukene gå rett vei, altså reduseres. Om de ikke reduseres så skal man se at funksjonsnivået går rett vei. At smertene er på samme nivå, men at man kan gjøre mer og kanskje også meningsfulle aktiviteter for deg. Om man ser at symptomene, smertene øker på så bør man redusere. Så her i dette punktet er vi først og fremst ute etter at funksjonen din blir bedre. Blir den bedre ser vi ofte at smertene over tid følger etter.

Budskap

Smerte er ikke alltid en god indikator på skade, les mer om det her og her! Kort sagt. Ved akutte skader er det en bedre indikator, men ved mer langvarige plager er den dårligere.

LYKKE TIL MED TRENINGEN DIN!

Har du smerter i muskler og ledd og trenger en hjelperytter? Da bør du lese dette.

Har du droppet ting i livet som en gang var veldig viktig for deg? Ikke fått trent nok? Hatt en tøff periode i livet? Ikke har noen å sykle sammen med eller rett og slett kanskje bare ikke får ut fingeren? PS! Det er lov å bli med av den grunn at man rett og slett ønsker å gjennomføre Vestfold Rundt.

SMERTER OG LANGVARIGE PLAGER

Vi vet at om man har langvarige smerter i muskler og ledd kan meningsfulle aktiviteter være viktig for å snu smerter og utfordringer. Rett og slett være den nye starten i livet. Det handler ikke om å gi opp, men akseptere at man må gjøre en forandring.

HJELPERYTTER

Har du spurt deg selv: Hva ville du gjort om smerte var et mindre problem for deg?

For hva tenker du om din smerte? Er det det samme som mer skade? Visste du at om man har hatt langvarige plager så kan det handle mindre om skade og mer om nervesystemet/ alarmsystemet.

Her kan du lese mer om trening med smerte.

På denne reisen kan det være vanskelig valg å ta, forstå hva som skjer, få støtte og en klapp på skulderen osv. Da kan det være fint med en veileder, trener, terapeut, en HJELPERYTTER, som kan hjelpe deg og støtte deg på veien. Det kan og være å ha støtte i familie og arbeidskolleger.

OM ALEKSANDER

Jeg har syklet Vestfold Rundt to ganger tidligere og har de siste årene hatt en økende interesse for landeveissykling. På grunn av familieliv med småbarn så blir det ikke så mye tid som ønsket og derfor skal jeg ikke sykle Vestfold Rundt for egen gjennomføring og tid i år. Jeg ønsker heller å hjelpe deg eller din bedrift. Jeg tar føringer, vind, passer på næring og væske, motiverer og skal gjøre alt jeg kan for å få dere over målstreken.

HVOR MANGE BLIR VI?

Hvor mange vi blir aner jeg ikke, men sammen kan vi støtte hverandre og jobbe for å komme til målet. Da blir det og gøyere! Det er 3 distanser å sykle.

Dato: 26. mai. Det er 3 distanser å sykle. Man kan sykle 56 km, 96 km eller 165 km. Med andre ord, det går fort til start 26 mai. Så sammen bør vi legge en plan for hvilken distanse som er realistisk med tanke på grunnlag, erfaring osv.

PÅMELDING

Lik Facebook siden vår og kommenter «jeg», «vi» eller «min bedrift» er med. Og om du ønsker, legg gjerne igjen et lite argument for hvorfor deg eller din bedrift bør være med under Facebook innlegget vårt. Du kan også tagge en venn eller bedrift du mener burde delta. Vi gleder oss til å høre fra deg! Alternativt så kan du melde deg på i skjema under.

Meld deg på her:

Om du kjenner noen eksempelvis i Sandefjord Sykkelklubb, Spinn eller andre tar jeg gjerne imot tips.

Her kan du lese noen smertehistorier som utfordrer at om man har masse signalering fra et skadet området så skal man ha smerte. Smerte er komplekst og noen ganger vanskelig å forstå. Er det slik at mye smerte er det samme som mye skade? Kan man ha ingen smerte og stor skade?

LITE SKADE, MYE SMERTE

Har du noen gang hørt smertehistorien om den 29 år gamle håndverkeren som hoppet ned på en 15 cm lang spiker og som gikk tvers gjennom skoen?

Han hadde store smerte og ble kjørt til sykehuset. Her fikk han sterke smertestillende medikamenter og legene trakk spikeren ut. Etter hvert som de tar skoen av, finner de til alles overraskelse, ingen blod eller sår. Det viser seg at spikeren hadde gått opp MELLOM tærne.

Ovennevnte smertehistorier gir mening hvis vi forstår smerte som en beskyttende mekanisme. Synet av spikeren gjennom foten og en opplevelse av at dette er farlig var tilstrekkelig for å skape et behov for beskyttelse. Andre eksempler på smerte uten skade kan være hjernefrysning/ brain freeze (når du spiser is for fort) eller fantom smerte (smerte i en kroppsdel ​​du ikke har). Et annet eksempel er papirkutt i hånd eller fingre. Dette gjør fryktelig vondt, men selve skaden er ytterst liten.

Kanskje du til og med har fått et blåmerke som du ikke aner når oppstod? Eller har gjort barnet ditt oppmerksom på at han eller hun blør også begynner det å gråte.

En annen gjengkjennbar hverdags erfaring kan være når du har vært ute på vinteren og kommer inn for å vaske hendene. Da er vannet, veldig varmt og det gjør ganske vondt. Eller du kommer inn i dusjen etter kona/ mannen din og vannet er alt for varmt.

Dette er noen smertehistorier på ingen skade, mye smerte.

STOR SKADE, INGEN SMERTE

Se for deg at du tråkker over i det du skal over en vei. I samme øyeblikk kommer det en buss i mot deg som holder på å kjøre over deg. I en slik situasjon ville du nok ikke opplevd særlig smerte i ankelen. Hvorfor? Fordi overlevelse er viktigere enn hva som skjedde med ankelen din. Disse eksemplene ser man under store katastrofer hvor armer er slitt av og ting står ut av hodet. Det er viktigere å komme unna faren og overleve enn hva som har skjedd med armen eller hva som står ut av hodet. Det kan til og med være slik at det er først når man er ute av fare at man innser de andre skadene.

Fjellklatreren Aaron Ralston satte seg fast når han skulle gå ned fra Blue John Canyon i sørøstlige Utah. Han fikk da en stor stein over sin høyre arm. Etter seks dager måtte han amputere underarmen på seg selv med en sløv lommekniv, komme seg gjennom dalen, rapellere ned en 20 meter høyde og gå 7 kilometer for å komme i sikkerhet. Situasjonen man er i betyr noe. I dette tilfelle er overlevelse viktigere enn det å beskytte armen. Dette hadde nok ingen klart hjemme i hagen om armen satt fast.

Basketballspilleren Kevin Ware knakk leggbenet sitt tvers av under en NBA kamp. Han sa selv i et intervju i etterkant at «Jeg kunne ikke tro det selv, men jeg opplevde ærlig talt ikke noe smerte. Det var mer et sjokk». Om du ønsker kan du Google han så kan du se film og bilde, jeg lar vær å legge det ved her.

BUDSKAPET

Så budskapet er. Smerte kan ikke brukes som et sikkert tegn på skade. Det kan ikke fortelle om noe er skadet eller ikke. Og heller ikke hvor stor en skade eventuelt er. Smerte er en individuell opplevelse og kan påvirkes av situasjonen, tidligere erfaringer og mange andre faktorer. Les her om hva ord, kommunikasjon og forklaringer kan bety.

Jeg håper du likte denne artikkelen om smertehistorier og at det ga inspirasjon.

Smerte fra muskler og ledd kan være en begrensende faktor for om man trener eller ikke. Her kan du lese om man kan trene med smerte.

SMERTE, NOTA BENE

Husk at smerte er en individuell opplevelse og erfaring. Det er mange faktorer som påvirker den. Trenger du hjelp, undersøkelse og veiledning kontakt din lege eller terapeut for hjelp.

AKUTTE SMERTER

Mange tenker at om man har smerte så kan man ikke løpe, sykle eller gjøre noe annet som man synes er meningsfylt. Mange tenker at mer smerte av en aktivitet betyr at man skader det området man har vondt i mer. Ved akuttskader kan det være at man skal la det skadde området få ro en kort periode, respektere legningstiden. MEN en viss mengde aktivitet/bevegelse/belastning vil være klokt ganske tidlig, selv om det kan sees på som relativ hvile i forhold til aktivitetsnivået før skadene. Denne studien indikerer at både tiden for å returnere til sin idrett reduseres og at man forkortet smerte ved å komme tidlig i gang med sin rehabilitering. (2.)

Eksempelvis etter overtråkk i ankelen bør den få ro noen dager før man starter på rehabiliteringen sin, bygger seg opp over de neste ukene til å komme tilbake i den aktivitet man ønsker. Men mest sannsynlig ved normale tilfeller så har smerten din avtatt lenge før selve skaden er ferdig leget. Det samme gjelder også ved eksempelvis en korsbåndsskade, avrivning av en muskel eller sene. Ved akuttskader kan du lese denne artikkelen som oppdaterer POLICE/ PRICE prinsippet. Peace & Love.

Derimot ved langvarige plager så er det annerledes.

LANGVARIGE SMERTER

Når man har vondt så er det slik at vi mennesker velger å beskytte dette området, naturlig nok. Det er det smerte er til for, få oss til å agere og gjøre noe. Eksempelvis la området få ro, ikke bevege, beskytte. I akutte skader som nevnt over er det enkelt å forstå. Vev i kroppen er leget innen 3-6 måneder. Men hva da når dette vevet har grodd og man fortsatt har vondt?

Når det gjelder noe vi har hatt vondt i lenge er det annerledes enn ved akutte skader. Da er det bufferen for smerte som reduseres og vi får smerte av alt og ingenting. Det kan da være at nervesystemet vårt er for flink til å beskytte oss. En av flere ting man da kan gjøre er å gradvis eksponeres tilbake i den aktiviteten man ønsker.

Vi vet at om man har langvarige smerter i muskler og ledd kan meningsfulle aktiviteter være viktig for å snu smerter og utfordringer. Rett og slett være den nye starten i livet. Det handler ikke om å gi opp, men akseptere at man må gjøre en forandring. Eksempelvis komme i gang med trening og bevegelse.

Andre ting kan være å få flere timer søvn pr. dag, endre litt i kostholdet, ha det bedre med seg selv, stresse mindre, gjøre mer av det som betyr noe osv.

Har du spurt deg selv: Hva ville du gjort om smerte var et mindre problem for deg?

Tilbake i 2012 skrev Sandefjords Blad en artikkel med Aleksander Treidene om effekten av trening. Les den her.

Så kan man trene med smerte?

Ja, det er trygt å komme i gang å trene selv om man har smerte, men det er selvfølgelig nyanser. Det finnes de som blant annet er for tøffe med smerte. Det er ikke smart å være på ytterpunktene, det handler om å finne balanse. Her kan du lese om en strategi du kan følge.

Vi vet blant annet at smerte korrelerer dårlig med skade. Man kan ha mye smerte og lite skade. Man kan ha ingen smerte og stor skade. (1.)

Her kan du lese om ulike smerte historier og relasjonen mellom smerte og skade.

VEIEN VIDERE

La oss si at du har hatt vondt lenge og ikke beveget deg slik du gjorde tidligere. Nå har du bestemt deg for å komme i gang igjen. Hva er det vanligste man gjør? Jo, starter der man husker man var tidligere. Kroppen har ikke vært i gang med trening på lenge, også økes dette i prosent veldig mye. Bufferen for hva senene, musklene, leddene og nervesystemet ditt nå er vant med er ikke der det var også får man kanskje økende smerte igjen.

Da er det godt å vite at mer smerte ikke nødvendigvis betyr mer skade!

HÅNDBALLSPILLEREN

For en håndballspiller som trener kast igjennom hele sesongen, er det veldig vanlig at man tar seg fri fra håndballen på sommeren. Da trener man mer løp og styrketrening. Når man da skal ta opp håndballen i juli/ august så får mange skuldersmerter. De har ikke kastet på lenge også kaster de veldig mye igjen. Mao en håndballspiller bør kaste litt igjennom hele ferien for at det ikke skal bli et problem.

KROPPENS UTROLIGE TILPASNINGEVNE

Musklene, senene, leddene, nervesystemet, kroppen vår, er ekstremt tilpasningsdyktige. Vi kan være late og overvektige, skjeve og ha ulike funn på MR, ultralyd og røntgen. Men allikevel trene oss opp til å gjennomføre de mest utrolige ting. Vi er ikke statiske biler, men et økosystem som kan adapteres. Hvordan kunne ellers en gravid kvinne forandret seg så mye på 9. måneder?

Hvordan kan personene på bildet under forandres slik?

HVOR MYE KAN JEG DA GJØRE?

Så da er spørsmålet før du setter i gang: Hva er kroppen vant med de siste ukene/ månedene og hvor starter jeg?

Eksempelvis om det er løping. Se på hvor mye du har løpt den siste tiden før du legger ut på tur. Er det 3 km en gang for 5 uker siden, så er det ikke sikkert det er så lurt å løpe 10. km. i dag. Heller ikke 5. km. 4. dager på rad. Start med en dose / mengde du tenker er fornuftig. Skulle du få vondt av dette så reduser til halvparten. Når du har funnet din optimale belastning så kan du uke etter uke øke sakte, men sikkert.

Med det håper jeg du har fått svar på om man kan trene med smerte!

LES MER HER OM HVOR MYE SMERTE SOM ER «GREIT» Å TRENE MED.

LYKKE TIL!

1. Pain and the Neuromatrix in the Brain, Ronald Melzack

2. Early versus Delayed Rehabilitation after Acute Muscle Injury, NEMJ, December 1, 2017